Tingeling`s Verden

Jeg har ei tulle med øyne blå.... og hun kan suge på tåa nå...

Hva kan jeg si - det er en evighet siden jeg var her sist... Prioriteringen blir dagene og nettene med lillejenta mi. Hun tar all min tid, all min energi, jeg vier henne all min oppmerksomhet. Ja, hun er den jeg retter alt "jeg-et" mitt til. Ikke noe er mer viktig. Og det er deilig!

Lillejenta mi har nå blitt 4 måneder. Hun er 6 kilo -og-ett-eller annet. Hun smiler og ler masse, babler og lager mye rare, nye lyder hele tiden. Hun kan ligge en evighet å "snakke" med seg selv. Elsker å høre sin egen stemme. Bade er det beste hun vet, da sutter hun straks på fingrene sine, eller legger begge armene bak hodet (ser ut som hun soler seg). Og for to dager siden begynte hun å spise på tærene sine. Hun driver å øver seg på å rulle fra rygg til mave, og får det til med bittelitt hjelp. Herrelighet, som tiden går fort med en nyfødt - til den nyfødte begynner bli en liten person.

Jeg må legge bort pyjser og klær stadig vekk som hun vokser fra. Men hun er ikke noen kraftplugg heller. Hun er lang og slank. Helt perfekt. Men jeg stresset en god periode med at jeg trodde hun spiste for lite. Dette pga vekten stagnerte en uke, og da blir helsestasjonen urolig. Og da blir du urolig.

Ammeråd til vordene mødre der ute:

- Ikke la deg stresse og presses eller underkaste deg av ammepresset som råder.

- De som ikke fullammer babyen sin, blir litt "sett ned på" er mitt inntrykk. Du duger, eller gjør ikke ditt barns beste, er holdningen sm råder og som kvinnen kjenner på. Det forventes liksom av omgivelsene (venner, familie bekjente, helsestasjon, sykehus bla.bla.bla) at du helammer. Selvsagt er det best for barnet. Men om du har en god grunn til å heller velge flaske; så ikke skam deg for det.

- Jeg helammer: og det er en tung, men verdifull, fin jobb. Men ikke alle har nok melk, eller noen får for vondt, noen har en for krevende baby, kanskje babyen har kolikk også og holder deg våken timesvis hver natt, eller kanskje har hun fått tvillinger. Det kan være flere grunner til at en kvinne ikke ammer. Ikke se ned på henne. Hun gjør sitt beste.

- Ikke la deg vippe av pinnen, stresse unødvendig, tro at du må amme hele tiden ellers får ikke barnet nok mat. Se alltid på allemnntilstanden; virker baby våken, glad, fornøyd, sover etc. Er alt ok som regel.

- Ikke mat babyen etter klokken. "Shit nå må jeg amme for nå er det 3 timer siden sist...hjelp, av med Bh, frem med puppen...."

- Ikke skriv ned når du begynte å amme og når du sluttet, og tidspunktet.... For om barnet ditt noen dager spiser mindre enn en annen dag, er helt normalt. De første ukene gjorde jeg dette. Hvorfor vet jeg egentlig ikke? Fordi alle de ulike beskjedene av ulike jordmødre på sykehuset forvirret meg litt....og skremte meg litt. Beskjeder som "Du må aldri la det gå mer en 4 timer mellom hver amming etc."

- Og ikke hør på hva alle sier rundt deg. Da blir du bare usikker, rar og sliten. Babyen sier selv fra om hun/han er sulten. Da får du mest mulig ut av ammingen. Enn å la babyen småspise hele tiden. De rundt deg vet ikke om babyen din er sulten eller ikke. Det lærer du etterhvert. Du lærer signalene babyen gir deg rimelig kjapt. Så hør ikke på en tante som sier "Han er sikkert ikke sulten nå" hvis du vet med deg selv at "Jo, det er han".

- Drikk masse vann hver dag og et glass appelsinjuice. Om du ikke får i deg nok vann, kan baby smake det på melken. Min baby blir hvertfall mer urolig på kvelden om jeg har fått i meg for lite veske.

- Få i deg nok jern; ellers blir du fort litt svimmel. Amming tar på jernlagerne dine.

Kunne ramset opp mye mer. Men det får være noen råd for denne gang. Fro flere råd og erfaring, bare å spørre.

Camilla