"Du er gjennomsnittet av de fem personene du bruker mest tid sammen med."

Hørt om "The tribal effect"?

Dine eksterne omgivelser spiller en viktig rolle for hvordan livet ditt er. Jo, med det mener  jeg de menneskene du omgir deg med. Det kan være partneren din, familien, kolleger, naboene, vennene, mennesker du har mye kontakt med.



Ønsker du å skape forandring - da MÅ du omgi deg med mennesker som støtter deg i ditt forsett. Du blir som de ulvene du uler sammen med, er det et sitat som sier. Jeg tror det er sant jeg. Vi påvirker hverandre mer enn vi tror med energi vi sender ut.

Vær mer bevisst

Den tiden jeg har; bruker jeg bevisst. Det er ikke alle jeg gidder å omgi meg med rett og slett. Og det er visse jeg blir glad inni meg når jeg ser de ringer uansett om de ringer fordi de er glade eller lei seg. Eller som jeg selv kontakter  på gode gode og mindre gode dager. Dette er personer som jeg kan gi noe - og som gir meg noe.

Surpompen

Hvor hyggelig er det å komme på jobb til en surpompe av en klagesyter som oser av negativitet? Du kan føle det på kroppen faktisk om du kjenner etter. Kanskje kjenner du ogs at du ikke får lyst å gå inn i samme rom som denne personen? Du kjenner sannsynligvis den negative energien.

Se for deg følgende;

Du kommer inn på kontoret og ute skinner sola en vårdag i mai. Du setter deg ned i kontorstolen, smiler til kollegane dine, skrur på pc`n og skal til å reise deg for å hente en deilig kaffekopp før du logger deg inn. Slik begynner dagen din og du ser bort på din kollega som nikker til deg, en smule anstrengt, mens han taster hardt på tastaturet sitt. Så før han har sagt hei engang når du kommer med kaffen din, sier han "den jævla kaffemaskinen er tom for bønner hver jævla gang jeg skal ha kaffe- det er så typisk!". Slik fortsetter det. Han er misfornøyd med det meste.

Alt er negativt; solen som skinner inn og blender øyene hans er jævla irriterende, vaskedamen som ikke har  ryddet bra nok, pc`en som alltid er noe jævla herk og som han truer med å kaste i veggen et par ganger om dagen, sjefen som han  ikke er fornøyd med  for han  liker han bare ikke, dama som  han  nettopp har krangla med før jobb...sukking, klaging, mer sukking om hverandre dagen  lang. Hvordan er det å være kollega med en slik en som sitter i samme kontor som deg?

Resultat: Det kan være smittende på de andre i rommet. Negative, destuktive folk er flinke til å smitte andre med humøret sitt om de får sjansen. Så sitter plutselig alle å synes stolen var jævla hard å sitte på og at alle burde få nye pc`er og at jobben egentlig bare er noe jævla herk....og dra ned de jævla perisenne med engang- for sola blender alle...

Relasjonene rundt deg er din "stamme" og de har en kraftig innflytelse på deg og livet ditt.

"Du er gjennomsnittet av de fem personene du bruker mest tid sammen med." ( Jim Rohn)k

"Blod er  tykkere enn vann sa du?!?!?!?"

Dette pleier folk å si i hytt og pine når de skal understreke familiens tilknytting. Det kan være i negativ forstand noen sier dette, eller i positiv forstand. At familien skal stå sammen uansett for eksempel.




Blod er tykkere enn vann, synes jeg er et spesielt sitat.

Et sitat jeg aldri helt har forstått. I min egen familie (den ene siden av slekten) er det hvertfall ikke noe som gjelder - eller som stikker særlig dypt blant flere. Kanksje synes jeg det litt trist - er ikke helt sikker - men i perioder hvor jeg har vært utrolig skuffet over enkelte familiemedlemmer - nettopp fordi så mange sier til meg "jammen, Camilla- blod er tykkere enn vann da".

Min venninne Linn har sagt flere ganger til meg at hun synes det er trist og at hun ikke fatter enkelt personer i familien min sine valg ".... i din familie så gjelder ikke det at blod er tykkere enn vann akkurat".

Jeg har vært i situasjoner hvor nesten fremmede har vært til min unnsetning. Mens de som skal være mine nærmeste har vært en stor skufflese. De har sett mange stygge situasjoner hvor de burde grepet inn - eller for å ikke snakke om støtte meg i ettertid. Eller være ærlig og ikke holde alvorlige løgner skjult for meg.

Det har vært familiemedlemmer som blant annet har vært vitne til å se meg gå rett i bakken pga av vold, blitt holdt mot min vilje med kraftig tvang, vært vitne til stygge tak og grep på kroppen min, sett meg være livredd - uten å gjøre særlig mye enn å se en annen vei. Ganske utrolig! 

"Tillit er en skjør ting. Når vi først har vunnet den, gir den oss enrom frihet. Men når tilliten brytes, kan det være umulig å vinne den igjen. Sannheten er selvsagt at vi aldri vet hvem vi kan stole på. De som står oss nærmest, kan forråde oss, og fullstendig fremmede kan bli vår redning. Til syvende og sist bestemmer de fleste seg for å stole på seg selv. Det er virkelig den enkleste måten for ikke å brenne seg"  (fra Frustrerte Fruer)

Sånn er det.

Og etter mye frem og tilbake med meg selv, dyp skuffelse fra enkelte og for meg og mine venner veldig uforståelige situasjoner - så har jeg akseptert det. Jeg er annerledes, jeg tenker annerledes, jeg handler annerledes en disse personene. Jeg ville gjort ting annerledes rett og slett - jeg har andre verdier og er ikke en som går for å være feig når det gjelder å ytre en menig eller to. Jeg ville heller ikke vært i stand til å se på noen behandle noen jeg er glad i eller er i familie med på en vond måte. Så får disse personene som jeg ikke klarer å forstå;  fortsette å lukke øynene sine, la det ene etter det andre gå rett inn ørene og ut igjen, og bare være feige og ta de valg de gjør.


Bilde: Lånt fra google.com

Når jeg tar fysisk avstand fra de jeg ikke vil ha som min nærmeste krets ved å unngå de mest mulig. Dvs jeg svarer kanskje ikke på tlf mer enn nødvendig, deler minst mulig med dem om jeg støter på dem på gata, takker nei til ting og ikke inkluderer de tilbake i livet mitt. Da hender det at det  kommer noen av disse feige ( men som forsøker å være så perfekte og liksom snille) "fredsmegleraktige menneskene- som lukker øynene sine når de ser fysj,fysj hendelser eller hysj,hysj hendelser- aldri tørr å sette noen på plass- eller ta et ståpunkt på en sak eller situasjon- men alle er venner med alle uansett hvor slem han/hun var mot deg" frem på banen. Desperat forsøker disse personene og formidle; at alle kan være venner og være sammen fordi vi er jo familie. Sorry - den er jeg ikke med på lenger. Det er ikke alle som har godt av å være sammen.

Jeg gidder ikke bruke tid på visse; selv om det er familiemedlemmer eller ikke. Om dette er personer jeg ikke har noe til felles med - hva er da vitsen å bruke tid med de? Jeg kan godt være hyggelig mot de i de sammenhenger jeg dulter på de eller svare høflig på facebook. Men utenom det - så har jeg andre jeg heller vil bruke tiden min med.

Konklusjonen på dette innlegget: Vær bevisst hvem du har som din nærmeste omganskrets. De kan nemlig gjøre deg smartere, eller en smule dummere. Være noe positivt i livet ditt, eller det stikk motsatte.

Klemmer Tingeling

 

 

 

 

 

5 kommentarer

M

02.nov.2010 kl.23:14

Gi meg slik sinnsro at jeg klarer å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til å se forskjellen.

Fine ord å ha med seg. Ikke alltid nærvær med familien er det beste for en selv, og det er kanskje noe man må ha mot til å gjøre noe med.

Camilla Tolaas

03.nov.2010 kl.17:38

M:Veldig kloke ord. Skal jeg ha i tankene ;)

Jan-Børre

28.okt.2011 kl.15:11

Hei foresten. Vet du det at da jeg først falt innom denne bloggen, så var jeg blendet av min egen forutintagelse på hva slags sludder og direkte skadelig propaganda dette kunne vær, mèn og jeg tar avstand til men i delsetninge, men (på nytt) så handler det jo nettop om hvor tilnærmet kunstig kritisk man har blitt med det havet av inntrykk, minner, erfaringer og spørsmål uten svar man besitte utifra egne bearbeidelser etter et ganske snevert hierarki av tilfeldige personligheter man har tatt til seg og latt seg føle tilhørighet og skapt tillit til, meen..

Du er veldig flink å beskrive de riktige detaljene, nyansene og få frem dine egne billedlige og sårbare følelser gjennom ditt bidrag, eller en slags selv erkjennelse ved å la ordene flomme frem fritt uten å bli bremset av andres "kritiske" blikk til deg, som person, og som videre legg presedens for hvordan akkurat -det engasjementet i å beskrive det komplekse og surrealistiske bilde, som i hovedsak stikk dypt i egne emosjoner. Du er fantastisk mener jeg å si, men mitt komplekse tankesett bidrar litt til å forville budskapet jeg ønske bringe frem hehe :)

Jeg har vel igrunn aldri opplevd den relasjon -kjæreste-sadist og hva om - forholdet, men ei erfaring som 4 mnd i ettertid enda bær preg av bitterhet, irritasjon og pisking av meg selv der jeg skulle "sett" tegningen, ivertfall tatt magefølelsen og den underbevisste spørsmålstilliingen som t stadighjet repeterte seg - logikk- logikk og atter logikk, men man har jo ikke i natur å mistenkeligjøre alle og enhver, for det hadde nok skapt på tvers av menneskelig karakter i èn selv, tenker jeg. Hmh.. Det er så krystallklart, så glinsende og renest lagt for bena til de som ufrivillig ble dratt inn i dette spindelvevet denne husverten nøye vurderte neste løkke i.

Paradosket her er at livet til denne skapningen, denne skjulte agresjonen, kaoset, usikkerhet, den evige motorn som kun har èn hensikt, og den mest destruktive implenteringen av hans eget indre speil - i deg. Ikke bare blir du et ras av negativitet og fiendlighet (til med til meg selv), men hokus pokus bim ballabim - der ble jeg fanmæ oppringt av politiet der de ønsket snaarest få min signatur til et papir de absolutt nesten på nærmeste halvtimen på død og liv Sku ha, og jo de kommer uniformert, rett utenfor huset jeg leide leilighet i (merk; han bodde 1 etg under), der han ble vitne til at jeg legitimerte et besøksforbud begjært av dysosial-fyrn i egen person..! -På bakgrunn av at han følte seg krenket, truet og ble begjært frabud i å hele tatt ha noen form for komunikasjon, ta form for kontakt eller forlede tredjepart feks andre med beskjeder fra meg..

Jan-Børre

28.okt.2011 kl.15:13

DEL II

En gammel diskjockey var han, og det bar annlegget tungt preg av. På det verste var det så mye beveglse og komprimering av luft og rystelser i luftrom og hus at det tol under 5 min før man var helt paralysert av direkte påkjenninge på tanker og kropp. Om man var så sterkt do nødig så ville man ikke merket om fisringen lot seg rive med av trangen da rystelsene rystet så dypt at man til stadighet lurte på om man pustet eller holdt pusten. -Helt syykt forbanna jævli, og det som gnsitre hevnlysten, den bittre ettertanken, er at Jeg tillot denne mannen å kontrollere meg i troen på at det va nu ikke ille, å la jentungen min leve og bo under slike omgivelser, som ikke annet satt dype arr i følelseslivet, fikk frem reaksjoner, skjelvinger og et helt snudd på hode selvfølelse og integritet, som hun lærte å se ved meg. Det gjorde såklart jentungen mere innelukket for unger av menneskelige grunnverdier - er de ultimate lojalitetene selv til foreldre, så det som ble veldig feil utfra meg pga de forandringene i personligheten min, -de speiles i dem selve som at de er den usikre til slutt for at de tenke min rare væremåte handlet om om dens selve, og videre bygde ei trapp dypt i et vart og enda mer sårbart indre.. Er ikke sint i grunn for hva han gjorde, for uansett hvor mange galger, rettsaker eller henrettelser man gjør med dem, så vil rekasjonen i ettertid slå tilbake til meg selv da de ikke ense en mimik, et tegn på anger eller at de forstår ihele tatt hva jeg hisse meg opp for. Er bitter på meg selv, og samvittighetskvælene rundt den tiden jeg aldri eller på noen måter kan unnamanøvrere i ettertid..

Mannen har dratt et ess i psykiatrien der han er diagnotisert som bipolar med en meget ustabil variasjon i nivåene hans, og er tydelig at de trekkene han plastre over egne psykopatiske egenskapa, - de fremstilles da på måter som videre skape sympati fra psykiatrien, støtteapparatet, familie og nær omkrets. Stakkars lille, er jo nylig forskning som har bevisst at bipolaritet er en kromosom/gentisk avvik, så da legg det en terminologi at dette menneske ikke treng med alles velsignelse - å ta ansvar for egne handlinge, og han fremstår jo alltid som at han prøve fanmæ sååå, og strekte strikket sitt iform av uvirkelig tålmodighet, der han hele tiden var snill og alltid gjorde sitt beste på TROSS av sine skavanka, -hannes tanker om hva andre tenkte om han, at han bestandig tok innover seg andres hensynsløse og mindre gjennomtenkte handlinge som gjorde hannes hverdag som den soldaten han virkelig var (storhetsideologi ikke en enste gud i norøøn ideologi klare leve opp mot).

Er nesten som jeg vil offentligjøre et opptak jeg gjorde med mobiltelefoenen.

Jan-Børre

28.okt.2011 kl.15:15

DEL III

der han med viten og hensikt ville skape en reaksjon ved meg ved å holde hageredskapet anstrengt ut til sin side, som om han med kroppsråket sier til meg - pass deg jeg tar deg, og starte ei gjørme usakligheter om at nu hbadde han ringt politiet og gitt beskje om at han ble å sku feire bursdag til sin 16 år gamle datter, men i mitt hode utelot han nok Korsn den sku feires og videre i mitt hode ble jo den ulogiske rariteten i budskapet hans, også en indre bekreftelse på at når jeg kom til å ringe politiet senere for der kom til å bli nesten 20 ungdommer og en rape gal wannabe disckjockey, som overhode ikke med hensikt sku skape feststemning for kun dattren hans, men Utnytte den situasjon til hannes egen essensielle gevisnt, FOR om jeg reagerte i affekt så ville det antallet med ungdom Kun se denne leietagerens voldsomme og truende attferd mot en uforståelig husvert, og politiet parerte mine appell bort med at det lot til at vi hadde en privat tvist og uenighet, om vi ikke bare kunne opptre som voksne og snakke med hverandre, at jeg kunne prøve det. Det sa meg at da var det Jeg som var ondet i denne settingen, som videre skulle ekspandere til kommunens støtteapparat som påvirket og satt farge på min egen ansvarsgruppe, der de var forledet, manipulert og kspat det billdedlige bilde av den personligheten han i egen person var. Politi, familie, mine venner og i hele tatt - alle satt med inntrykk og meninger om at nu var det den litt opprørske adhd`n som strålte, og med det ikke rørtr en finger og lot min frustrasjon flyte som en foss gjennom ørekanalene demmes med å "støtte" meg som de egentlig også da mnete de gjor, for hva annet kunne de gjøre liksom.. :/

Nei, huff å huff, ser at denne bloggen din sansynligvis faller i skyggen av ei noooe lengre og paradokst innhold, som igrunn er komplisert å få ut i leselig ord uten å kanskje må lese flere ganger for å se essensen.. Samtidig kjenne jeg hjerte hamret i lunt sinne som vokser, svette som sildrer frem av emosjonel reakjson i hormeonbalansen gejjom det psykomotoriske og biokjemiske systemet vi mennesker har :)

For å avslutte så gjordet det meg et lettet sukk når du sier som mine egne ord, utfra egne verdier - man blir hva man gjør, og omhandkle det å ha med nån å gjøre så er det i største grad den farligste måten å miste selvet i seg, for det å se vonde man selv tillater å leve i, være sammens med, - det er igrunn å bli picasso i balansen m,ellom selvet, jeg`et, over Jegert og meg`et. Forsto du den ? :)

Takk for ditt enorme og fine bidrag fra

Skriv en ny kommentar

Camilla Tolaas

Camilla Tolaas

27, Oslo

Camilla heter jeg! Jeg er 26 år og kommer opprinnelig fra Hønefoss. Blogging er for meg givende på flere måter. Jeg har vært gjennom mye i livet på godt og vondt - og synes det er fint å dele erfaringer. Her deler jeg også glimt fra hverdagen min.

hallo

Kategorier

Arkiv

hits