Brev til en psykopat

BREV TIL EN PSYKOPAT

Det er ikke ofte jeg tenker p deg n. Eller egentlig, det er riktigere si at det ikke er ofte jeg tenker p deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid. Slik er det med vanskelige og uforstelige minner... de ligger der, selv om du ikke forholder deg til dem bevisst srlig ofte. Men det skal ikke s mye til. Bare det at jeg skrev og debatterte internett, lgner og bedrag i gr er nok til at du er der. Og jeg m ta deg frem og se p akkurat deg da. Ellers kan jeg ende opp med tro at det er mange flere slike som deg enn det som er realitetene.

Bilde: Kylie Minouge i sangen "wild roses" med Nick Cave... hvor hun treffer p en som vil henne vondt, veldig vondt.

Lenge, lenge arbeidet hodet mitt med forst deg. Da var du der hele tiden, du gikk alltid ved siden av meg, og du var en stor del av livet mitt. Jeg klarte ikke la vre, for jeg er slik laget at jeg har et ubendig behov for forst. Jeg er utrustet med en analytikers hjerne, og den er ikke lett stoppe eller f til akseptere at det er noe her i verden som ikke er til forst. akseptere har aldri vrt det jeg er best til, aksept kommer gjerne ikke fr jeg har forsttt. Men du er ikke mulig forst annet enn fragmenter av. Jeg i relasjon til deg er det heller ikke mulig forst mer enn fragmenter av. Det var frst da jeg inns det, at jeg m akseptere noe jeg ikke forstr, at du sluttet g ved siden av meg, dag ut og dag inn. Det tok mange r, og til sist en bold ridder med stor varme, klokskap og empati, som fikk meg til forst at noe bare m aksepteres.

Jeg tror jeg bare en eneste gang s den virkelige deg. En gang s jeg den lille gutten som var et helt normalt barn, men som s ble banket inn i galskapens og ondskapens verden. I hvert fall tror jeg det var den virkelige deg. Jeg har klart sjekke at historien stemmer: din far slo, hundset og brt deg ned fra du var omtrent 2 r. Du fortale om det en varm kveld ute p verandaen, og mens du fortalte var det noe annet i blikket ditt. Eller kanskje det var jeg som ville se noe annet? Det er umulig si, men normalt har jeg sterk intuisjon, og nr jeg erindrer den samtalen s virker den mer ekte enn alt det andre.

Alt det andre var jo bare lgner. Og alt betyr alt. Eller, nr rett skal vre rett, s kan det ha vrt noen sannheter innimellom, men det er umulig for meg vite hva som er hva. Du hadde til og med parallelle realiteter, har det vist seg i ettertid. Du var en person for meg og helt andre personer, historier og virkeligheter for andre. Du tilpasset personlighet og historie til den du ville ha noe fra. Noe av det mest forunderlige med deg, er at du selv i din ekstreme selvopptatthet er s utrolig god til lese andre. Helt instinktivt finner du frem til andres dypeste nsker og inderlige drmmer, og blir svaret p det. Slikt varierer jo fra person til person, og du skjnner p forunderlig vis dette, som om du skulle ha lest det i en pen bok p nattbordet.

Det neste forunderlige, og jeg vet ikke om det beviser din intelligens, er at du lager deg disse parallelle universene, tilpasset hver og en, og klarer holde orden p dem. Jeg hadde ikke klart det om jeg aldri s gjerne hadde villet. Du er ikke inkonsistent. En av kommentarene i bloggen i gr gikk p at det ikke vil vre mulig spille en annen og vre konsistent over tid. Jo det er mulig, om man er en som deg. For du klarte holde orden p alle historiene, og til hvem du hadde fortalt hva. Det er noe av det rareste jeg har opplevd. Det var ikke huller i tankerekkene, ikke svikt i konsistensen i historiene; alt hang sammen. Frst i ettertid har jeg forsttt at det hele var konstruert for treffe akkurat meg hjemme, slik at du kunne f det du ville ut av meg. Jeg har snakket med andre der du hadde konstruert andre historier og virkeligheter, og der du har vrt like konsistent og troverdig.

Noe annet jeg forundrer meg over, er hvor fort du klarte snu mitt verdensbilde p hodet. Det har forundret andre ogs. Andre ser indignert p meg nr de hrer historien. Om de ikke sier det, s ser jeg at de tenker. Du som er s smart, hvordan kunne du tro p ham?? De tror sikkert at de hadde gjennomskuet deg. De tror de er s smarte at de hadde skjnt hva det var, at det hele var lgner og bedrag. De har ikke mtt en slik som deg, s de forstr ikke. De vet ikke hvor sjarmerende, intelligent og smart en som deg er. De vet ikke, og jo mer hovmodige og sikre de er, jo lettere offer ville de selv vrt. Er du ikke enig? Du vet jo hvor lynende intelligent du er og hvilken utrolig evne du har til lese mennesker uuttalte tanker og deres hemmelige drmmer. Du vet bedre enn mange at hovmod str for fall.

Jeg pleier alltid si, om noen har den holdning at dette aldri kunne skjedd med dem, at da er de mer utsatte enn de ellers ville vrt. For du er ikke gjenkjennelig, ditt virkelige vesen er ikke synlig, fr det er for sent. Det er i det yeblikket du har kontroll over et annet menneskes sinn, og manipulerer det mennesket til din fordel. Da viser du hvem du er, men frst da. Og i det yeblikket, da var jeg plutselig ikke i stand til se forskjell p svart og hvitt, lys og mrke, opp og ned. I det yeblikket jeg, som i en "utenfor kroppen" -opplevelse, s masken din falle, var det som om jeg ble vektls og dermed uten kontakt med underlaget. Jeg ble fullstendig handlingslammet. Jeg tenkte ikke, jeg spiste ikke, jeg sov ikke. Jeg bare var.

Bilde: lnt fra google.com

Hjernen min fungerte egentlig ikke fr kvelden fr jeg skulle dra. Kanskje det var vissheten om at det snart var over som gjorde at den plutselig virket? At jeg skulle langt langt bort fra deg, og aldri ville f se deg igjen. I alle fall, i noen yeblikk av klarsyn klarte jeg f til det som gjorde at jeg kunne forflge deg i rettsystemet for noe av det du hadde gjort. Jeg vet du hater meg for det. Hver gang advokaten min finner deg, s vet jeg at du hater meg for det. Ellers tror jeg neppe du tenker p meg. Men hva vet jeg? Jeg har akseptert at du ikke er til forst. Det jeg imidlertid har forsttt, er at jeg ikke var viktig. Jeg kunne vrt hvem som helst. For det er bare du som er viktig, ingen andre har noen som helst betydning i din verden.

Det som gjr vondt tenke p, er at du ikke er til stoppe. Du beveger deg hele tiden p kanten av loven, men som regel innenfor med en hrsbredd. S p de rene som er gtt har du helt sikkert delagt flere menneskers liv, flere enn de jeg vet om. Noen vet jeg om. Men det er sikkert mange flere. Slike som deg er ikke til stoppe.

Det som er det viktigste, tror jeg, er at vi mennesker i den verden du lever i, skjnner at vi ikke kan forst alt. At vi skjnner at det finnes forkvaklede sjeler, manipulasjon og ondskap der ute. Og at slike som jeg, som har mtt deg, tr snakke om det. At vi str med ryggen spikrett nr blikkene og fordmmelsen kommer. For det er s viktig f frem at alle, absolutt alle, kan bli offer for slike som deg. S dyktig er du, s intelligent og med en slik formidabel sjarme. De mest utsatte tror jeg nesten er de som ikke tror det kan ramme dem.

Jeg har snakket lite om deg. Bde fordi jeg er lei av blikkene, mangelen p innsikt og jeg er lei av "Du som er s smart!". I tillegg snakker jeg lite om deg fordi jeg ikke vil at du skal ha en plass i livet mitt. Du fortjener den ikke. Jeg har brukt nok krefter p deg. Men samtidig er det viktig at "jeg som er s smart", forteller om deg og hva du p kort tid klarte oppn. Om hvordan du fikk makt over sinnet mitt, og hvordan du klaret bryte meg ned. Det gikk sjokkerende lett og sjokkerende fort.

Coming soon to a place near you. For dette kan ramme alle. Og dessverre er det mange som ikke kommer til klare rive av deg masken fr det er for sent. Du kommer til bruke resten av livet til manipulere og skade andre menneskers sinn. Og dessverre er jeg redd de ikke kommer til kjenne deg igjen.

Jeg aksepterer at jeg aldri kommer til forst deg. Analytikerhjernen min har gitt meg fred med den erkjennelsen.

Snn. Da har jeg skrevet ferdig brevet mitt til deg. Jeg sender det ut i cyberspace. Du kommer ikke til f det, for jeg vet ikke hvor du er. Du leser ikke en gang norsk. Brevet er skrevet for min egen del, og for at andre skal forst bedre. Kanskje. Fortielse skaper i hvert fall ikke forstelse.

Og n synes jeg du kan holde deg borte fra bevisstheten min igjen. Er det en avtale? Ja da, jeg vet at avtaler med deg ikke er verdt papiret de er skrevet p. Strengt tatt er det meg selv jeg inngr en avtale med.

Mte med en psykopat....

Dette brevet over - er ikke skrevet av meg. Det handler ikke om meg. Det er skrevet av en jente som skrev dette brevet p bloggen sin for noen r siden - og dette brevet er lest av utrolig mange siden. Blant annet meg. Jeg leste det for frste gang for kanskje to r siden, og jeg har aldri glemt det. Jeg har lagt til bilder her selv som jeg har lnt fra google.

Fremover komme jeg til skrive noen innlegg om nettopp det som dette brevet handler om...

Nemlig mte med en psykopat.

Vi vil alle mte p en psykopat eller flere gjennom livet. Mange av oss omgr en psykopat i omgangskretsen sin uten vite det engang. Det vite mer om dem og hvordan de gr frem, eller kunne gjenkjenne fremgangsmten deres, kan vre avgjrende for deg. Det er nemlig ikke alltid s lett komme seg ut av deres grep om de har taket p deg.

Flg med videre - det kommer spennende og lrerike innlegg om dette temaet fremover!

Har du hatt et mte med en psykopat som satte preg p livet ditt?

*Tingeling*

8 kommentarer

Linn Svaleng

27.sep.2010 kl.17:16

jepp,men kom meg bort fra hu :)

Angel&Devil

28.sep.2010 kl.16:34

En virkelig gripende blogg du kom over der. Hvor er den hentet fra? Kunne tenke meg lese mer av denne personen.

Alle mter vi vel personer som man tror det beste om...men etter hvert kan man finne ut at man er for forskjellige p omrder.

Hva er det som gjr er du kaller en person Psykopat?

Jeg har selv mtt flere mennesker jeg ikke liker og som har gjort meg vondt, men for kalle noen psykopat m det jo vre veldig ille.

Jeg ville hvertfall aldri kalle noen dette, ikke en gang personen som har delagt mitt liv.

Camilla

01.okt.2010 kl.10:23

Angel&Devil:Ja, det er en jene som kan skrive godt. Her fant jeg det brevet hun hadde skrevet: http://iskwew.com/blogg/2007/02/26/brev-til-en-psykopat/

Ja, alle mter vi personer som man tror det beste om. Det nsker de fleste av oss, hvis en da ikke er svrt skeptisk til omverdenen og tror de fleste vil oss noe vondt. Det er noen som tror det ogs. Det er jo bare trist. Men psykopater finnes rundt oss, og det betyr ikke at alle av dem er "voldelige, manipulerende konemishandlere" eller utpreget skumle med overfladiske smil. Det finnes disse ogs. Men psykopater er ikke fullt gjenkjennelige fr de har deg rundt fingeren sin... og det er ikke alle som vil komme til oppleve psykopater direkte - for det er ikke alle som passer bli en psykopats offer.

En skal vre svrt forsiktig kalle noen for en psykopat. Det er faktisk straffbart ogs. Men en har lov si at noen har "psykopatiske trekk". Jeg skal skrive i bloggen min videre om psykopati - for det er et stort, komplisert emne.

For kunne si at noen er psykopat skal man gjennom en rekke sprsml og mtte havne innen en viss score i denne psykopattesten.

Man mter p folk som en ikke liker og en mter p folk som har gjort deg vondt, det betyr ikke at de er psykopater for det. Det er mer omfattende en det. Noen psykopater setter ikke like dype spor som andre- det er forskjellige grader av psykopati.

Jeg liker heller ikke kalle noen for psykopat - det er et misbrukt skjellsord. Men s er det n en gang snn at jeg har mtt p slike som har satt sine spor og jeg har venner og familie som ogs har mtt p slike mennesker. Jeg har sett fullstendig delagte liv - venner som har blitt helt forandra - eller ftt livene sine snudd helt opp- ned etter mte med en psykopat. Jeg har venner som har ftt fatale konsekvenser etter ha vrt sammen/bodd sammen med en psykopat.

Angel&Devil

02.okt.2010 kl.12:40

Takk for linken!:)Virker som du har mye erfaring innenfor temaet. Skal flge deg videre. Hper du har kommet deg bort fra personen du forteller om i det siste innlegget.

Camilla

04.okt.2010 kl.09:24

Angel&Devil:Bare hyggelig ;)Ja, har en del erfaring kan man si- og ja jeg har heldigvis komet meg bort fra den personen :)

04.okt.2010 kl.22:39

Vet hvem du snakker om, snn NYAKTIG HVEM du snakker om....

24.okt.2010 kl.13:59

hva definerer du egentlig som en psykopat? for snn jeg ser det, virker det veldig generaliserende! psykopat er en ganske sterk kategorisk form sette noen i, dersom du mentalt er diagnosert som en psykopat, er det noe du har med deg hele livet! det finnes mennesker som vet manipulere og styre andre, uten at de kan bssettes som psykopater. det gr vel litt p legitimering av selve prototypen! jeg vet ikke om prototypen psykopat er riktig bruke i denne sammenheng...

Camilla

24.okt.2010 kl.18:48

Anonym: Det kommer et innlegg om akkurat dette om ikke lenge. Har innlegget nesten klart. Ja, det er sterkt kalle noen psykopat. Det er et misbrukt skjellsord i stor grad. Derfor jeg har lest bker om psykopati for blant annet finne ut hvor grensen gr fra vre en person med "sterke, negative eller svrt drlige sider" eller om man faktisk har med en psykopat gjre og i hvilken grad. Det er ogs eksperter som skal stille diagnosen, men det er svrt f psykptaer som er villige til ta en test - for de vet ikke selv at de er psykopater. Alle mennesker kan manipulere f. eks - uten at de er psykopater for det, men hos psykopater er dette forsterket og i tillegg m mange flere sider vre tilsted i den og den grad. De innleggene jeg har skrevet om n- har tatt for seg to sider ved psykopaten - det er selvsagt flere sider som m kartlegges. Flg med - det kommer et innlegg om nettopp hvem som kan kalles psykopat eller som ligger p grensen til vre det. Det gjres via en test som tar for seg alle trekkene som m vre tilstede og graden av disse. Takk for innspillet ditt! :)

Skriv en ny kommentar

Camilla

Camilla

26, Oslo

Heihei og velkommen til min blogg! Jeg er en 25 r gammel jente fra Hnefoss. Vennene mine kaller meg Tingeling!Jo, hvorfor det - fr du nesten sprre dem om. P bloggen min skriver jeg om alt mulig som opptar meg og om noen glimt fra livet mitt; minner, vennskap, astrologi, drmmetydning, litteratur du burde kikke p, tips og rd om livet og mye mer!

Kategorier

Arkiv

hits