Dårlig service - noe av det værste jeg vet!

"En iskaffe takk!"

Jeg kommer nettopp fra en tur i byen hvor jeg skulle kjøpe meg iskaffe før jeg dro hjem igjen. Og jeg har aldri opplevd maken til dårlig service! Jeg har opplevd som alle andre dårlig service episoder- men jeg pleier aldri å reagere tilbake på det ved å si noe. Mange ganger jeg har latt meg trampe på av sure servitører eller ekspeditører, uten at jeg har sagt noe. Det har jeg mange ganger angret på. Jeg fikk nesten lyst å dra tilbake å sette den frekke jenta på plass.

Her er hva som skjedde nå nettopp:

Det var lang kø på Oslo City på kaffebaren Stockfleths i første etage, og endelig ble det min tur. Der står jeg med førti i feber og rennende nese og smiler ydmykt til ekspeditøren. Jeg er alltid hyggelig med butikkfolk- har jobbet i butikk og vet hvor mye det betyr å ha noen hyggelige kunder med god energi.

Ekspeditøren: (herretter kalt E:) Hei! Hva skal du ha?
Meg: Eh, en dobbel iskaffe takk (mens jeg smiler)
E: En islatte altså?
Meg: Ja, det er vel det det heter (litt usikker i stemmen)

Ekspeditøren begynner å lage kaffen, og jeg ser at hun ikke lager den slik de pleier å lage den her. De pleier å knuse isen i en blender her- noe som er TUSEN ganger bedre enn å drikke kaffe med store isbiter. Så når hun dropper å bruke blenderen og heller oppi bare store isbiter og skal til å putte på lokket sier jeg.


Meg: unnskyld, øøøøhhh.....skal du ikke knuse isen i den maskinen der?
E: Nei, det pleier vi aldri å gjøre (sur stemme).
Meg: Det har dere alltid gjort her før (høflig, men litt usikker).
E: Nei, det gjør vi ikke her (fremdeles sur stemme).
Meg: Alltid når jeg har kjøpt iskaffe her, så har dere knust isen (litt forvirra i stemmen).
E: Nei. Det har vi ikke. Kanskje det var med ismokka? (setter hendene i sida og kaffen hardt ned på disken).
Meg: Ehhhh...ja, kanskje det var det!? (sier jeg enda mer forvirra).
E: Da får vi begynne helt på nytt igjen da! (sint og snur seg vekk og går bort til kaffemaskinen).

Jeg blir helt satt ut, og stum. For jeg kunne godt tatt den kaffen hun lagde, jeg lurte bare på om jeg hadde bestilt feil og på hvorfor isen ikke ble knust som alle de andre gangene tidligere der. Hun begynner å lage kaffen, snur seg vekk og tar opp kaffen som "som var feil" og marserer sint mot bakrommet. Jeg tenker at hun da skal gi den bort til noen på bakrommet eller noe i den duren...

....men Nei. Hun går rett forbi døren og ut av kaffebaren. Så så spankulerer hun videre ut på gulvet på Oslo City, forbi en SATS- stand med overblide folk, forbi narvesen, forbi BIK BOK og Esthetique... Jeg snur meg og ser etter henne forvirra. Skal hun gå så langt for å kaste kaffen, tenker jeg. Eller gi den til noen. Jeg skjønner ingenting der jeg står.

De to andre ekspiditørene står pinlig berørt igjen. Det er ingen kø bak meg, jeg står der helt alene og føler meg superdum. Hun ene ler unnskyldene mens hun ser på meg og gnikker på en flekk (ganske febrisk) på disken. Den andre ekspeditøren som er en gutt, ser på sin kollega litt usikker,men fortsetter å lage min kaffe. Jenta står fremdeles og ser på meg med flakkende blikk og ler nervøst og fremdeles gnikker. Jeg får kaffen min og betaler, og da kommer hun sure jenta tilbake. Hun ser ikke på meg, ikke min retning en gang. Jeg eksisterer ikke for henne. Jeg er en dritt og en plage. Og hun står nå på hjørnet en meter fra meg og ser fremdeles en annen vei og prøver å få blikkkontakt med de to andre.....og jeg kan lese av kroppsråket hennes at hun furter og sender ut sånn signal om at jeg er
"en vrien-jævlig-drittkunde-som-hun-skal-klage-over-til de-andre-i-det-jeg-går".

Herregud, for en service!!!!!
Aldri mer skal jeg kjøpe kaffe på Stockfleths!
Men jeg skal gjøre noe annet! I morgen skal jeg gå bort dit med en konvolutt med et lite brev i med noen service bud til henne. Så skal vi se hvordan hun da lager kaffen min! ;)
Neida, skal ikke kjøpe noe kaffe der mer, bare levere det brevet til henne - gir meg kaffekick nok :) Skål!




VIASAT- telefon- terror!



De siste fire eller fem ukene har Viasat ringt meg. Eller rettere sagt terrorisert telefonen min. Tidelig om morgen, midt på dagen og på ettermiddagen/kvelden. Det spiller ingen rolle. De har ringt til alle mulige tider. De har ringt tre-fem ganger om dagen. Og jeg vet det er en telefon selger, så jeg svarer ikke.

Jeg var på IKEA for to dager siden, og men sjeg gikk meg litt vill der med de jeg var sammen med- så ringte de igjen. Jeg tok telefonen da og en smørblid oslo-gutt var i den andre enden.

"Heeeeei, camilla. Nyter du den nyyyyydelige dagen her i Oslo", begynte han. Jeg sa jeg ikke var interessert i hva han hadde å tilby, at jeg ikke hadde TV engang. Og han pushet fremdeles på når jeg kom til å ha TV. Og før jeg visste ordet av det løy jeg og sa jeg ikke skulle ha TV fordi jeg skulle flytte. Ooooops, hva sa jeg nå, tenkte jeg. Men han fortsatte; når du har flyttet skal du vel ha en TV...... Guuuuuuudamei, hvordan skal jeg få avsluttet det her, tenkte jeg. Jeg tror jeg sa jeg skulle flytte til utlandet eller noe sånt.... Han ønsket meg lykke til med flyttingen før jeg la på.

Så begynner de søren meg å ringe igjen i dag. Tredje gangen de ringer tar jeg telefonen..... Det var rett etter den kaffiepisoden- og jeg var klar for krig! Så jeg sa:  "Dere har ringt meg sånn titusen ganger siste månenden og jeg har sagt jeg IKKE er interessert!" . Åhhhhhhh, det var sååååå deilig å si det der i en bestemt (men høflig tone). Han beklaget seg veldig og la fort på. Så slurpet jeg i meg resten av iskaffen og bestemte meg for å skrive om min "dårlig service opplevelse" når jeg kom hjem.

Har du opplevd noen episoder somhar irritert deg grenseløst når det gjelder dårlig service???

Legger med en favorittsang for å bli litt glad igjen ;) Er ikke sangen fin?


2 kommentarer

27.aug.2010 kl.23:16

sv; ja motgang gjør en virkelig sterkere, det har jeg oppdaget selv. Jo mer motgang, jo sterkere blir man og har mer efaring i livet :-)

Skal ta utfordringen :D

Camilla

28.aug.2010 kl.11:12

Anonym:Helt sant! Noen ganger ikke lett å tenke sånn, men så må man ta frem positive tanker å vite: at i motbakker går det oppover :)

Bra gleder meg til å se ;)

Skriv en ny kommentar

Camilla

Camilla

25, Oslo

Heihei og velkommen til min blogg! Jeg er en 25 år gammel jente fra Hønefoss. Vennene mine kaller meg Tingeling!Jo, hvorfor det - får du nesten spørre dem om. På bloggen min skriver jeg om alt mulig som opptar meg og om noen glimt fra livet mitt; minner, vennskap, astrologi, drømmetydning, litteratur du burde kikke på, tips og råd om livet og mye mer!

Kategorier

Arkiv

hits