Tingeling`s Verden

Det er nå gravide virkelig skal ta vare på seg selv og dermed barnet. En skal bli oppvartet som en prinsesse, beskytte barnet sitt, fylles med gode opplevelser etc.

Tiden flyr, mye skjer, og mye har skjedd siste tiden. Derfor blir det lite blogging, da det har vært ganske hektiske tider.

Roen i hverdagen skulle ha senket seg kanskje?

Dagene skulle vært bekymringsløse og stressfrie.

Opplevelsene rundt meg bare gode og behagelige.

Det er dette "gravidbøkene" forteller oss gravide nå "at vi burde ha det slik nå".

Men i den virkelige verden, kan en ikke stenge omverden og livet som går sin gang av. Og en kan heller ikke sitte i sin egen lille "gravidboble" og bare gjøre gode ting mot seg selv og barnet i magen. Selv har jeg hatt noen tøffe uker fysisk og psykisk siste månendene. Livet er uforutsigbart - og en kan ikke kontrollere hva som skjer og ikke skjer med de rundt oss. Skal ikke gå mer inn på dette her på bloggen.

Julaften var jeg 9 måneder - 36 uker akkurat.

Jeg hadde en kjempefin julaften; vi startet med god frokost her hjemme og fin julemusikk, så henting av hans sønn som skal være hos oss i jula - og videre med julestrømpe med godteri. Selv satt jeg og jobbet iherdig noen timer med scrapbooking - et fotoalbum til min kjære som var en av gavene han skulle få.  

Vi pyntet oss ( jeg hadde ikke mange kjolealternativene som passet, så det gikk fort å kle seg) - og så feiret vi julaften sammen med min kjæres familie. En rolig, deilig julaften med god mat, masse fine gaver, masse latter og hygge. Julestemning har jeg ikke sett noe til dette året, men da vi kom hjem til hans foreldre - kom den på 1- 2- 3. Det var så nydelig pyntet der - jul overalt på en vakker måte. Og en slik god varme og kjærlighet, som det alltid er der når vi kommer.

Ikke lenge igjen.; under 4 uker til termin!

Alle sier jeg er så liten. At jeg ikke har stor mage, at jeg har lagt lite på meg. Det føles ikke sånn ut. Men da jeg veide meg her om dagen, fikk jeg et lite sjokk. Jeg har siste fem ukene gått ned i vekt i stedet for opp. Heldigvis forklarte legen min meg at jeg ikke trengte være bekymret for det. For livmoren og barnet vokser fint i følge svangerskapskontrollene - det er kun meg selv det går utover. Tror det har sammenheng med noen tøffe uker og lite søvn - og en del stress og bekymringer. Har altså bare gått opp 8 kg under graviditeten. Nå spiser jeg bevist vedlig godt - for nå er det viktig å få opp karbohydratlageret!

500 kalorier i timen forbrennes det under fødselen! Så det er viktig med et energilager på lur ;)

Formen min:

- For tre dager siden våknet jeg med skikkelige smerter i ribbeina. Det kjentes ut som jeg hadde fått noen skikkelige slag på den ene siden av ribbeina. Og jeg undret meg litt over om hva det kunne være. Fant jo fort ut at det er nå livmoren er på sitt høyeste; og at ribbeina presses opp og utover. Og at dette kan være vondt, og gi ribbeinsverk. Så det har jeg næ - men kun på venstre side.

- Plagsom halsbrann; blir det for ille tygger jeg en sånn halsbranntablett for gravide som funker godt.

- Ryggen er knallstiv - det kjennes ut som ryggen er som en hard "pukkel" - uten at jeg vet hvordan en pukkel kjennes ut altså. Men den er liksom i ett som en stor knute fra øverst til nederst. Tøyer ryggen og magen hver dag nå.

- Fremdeles litt leggkramper - men det har kommet seg etter jeg begynte med en hel haug av tabletter fra helsekost.

- Kroppen er litt tung nå ja, slitsomt å bøye seg, reise seg etc. Men jeg er i full action - og får hele tiden beskjed fra min kjæreste om å ro ned tempo og slappe av litt. Men det er jo så kjedelig!

- Kynnere kommer og går - det er ikke vondt. Men litt slitsomt. Magen blir knallhard, og trekker seg sammen. Kjennes litt som om magen må "på do" og vil vrenge seg litt innover.

Litt om graviditeten min nå:

♥ Kjønn: Ja, det vet vi... Det blir ei jente! Var faktisk usikker en periode på det - men hadde jo ny ultralyd for noen uker siden pga smerter - og da sa denne legen også at det var en liten jente der inne.

♥ Bestemt navn: Nei. Mange spør om det hele tiden - men jeg har lagt det litt vekk - for jeg synes det er så vanskelig å bestemme seg.

♥ Aktivitet innenfra:  Det beveger seg mye der inne fremdeles, noen ganger gjør det vondt også. Bevegelsene har endret seg - og jeg kjenner de blir sterkere og sterkere. Hun ligger med hodet ned, sa jordmor - og rumpa hennes ligger ut på min høyre side en del over navlen(ovenfra ned). Mye hikking er det der inne også.

♥ Vektøkning:  Ca 9 kilo

♥ Innkjøp til babyen:  Har det aller meste. Mangler lekematte, vognpose og en del småting til amming/barseltid. Nå har vi montert ferdig vognen også som har vært nedpakket i plastikk - og blir så glad når jeg ser den!

♥ Strekkmerker: Ingen enda :) Smører meg hver dag fremdeles - og håper det hjelper.

♥ Plager: Hatt sterk kvalme som varte frem til 7`ende måned. Så har jeg hatt bekkenlåsning, kink i nakken og bekkenløsning. Men har egentlig fått litt forskjellige diagnoser da jeg havnet på sykehuset sist pga sterke smerter i ryggen og magen; sykehuset mener jeg hadde nyrestein, legevakten mener jeg har bekkenløsning, og jordmor mener jeg har hydronefrose. Det som plager meg mest nå er leggkrampene om natten.

♥ Noen matkikk:  Nei. Men elsker lukten av bensin!

♥ Om fødselen:  Det er nå vi liksom skal gå på svangerskapskurs...Har lett etter svangerskapskurs; men fikk beskjed på sykehuset i Drammen at de nå hadde kuttet dette ut. Samme beskjed fikk jeg hos jordmor - de vet ikke om noen kurs i Drammen. Så fødsel? Ja, er ikke forberedt akkurat. Men vil en noengang kunne bl i det uansett?

♥ Tungt?: Ja,en del hverdagslige ting er nå tungt.

♥ Søvn: Sover nesten ikke. 0- 4 timer om natten er det jeg får av søvn i døgnet. Leggkramper som har skylden.

♥ Humør:  Varierende ettersom plagene har kommet en etter en.

♥ Neste kontroll?:  23 november

10 uker igjen nå...

I morgen er jeg akkurat 30 uker på vei - og går inn i en ny uke. Babyen er nå ca 36 cm lang, og veier omkring 1600g. Hun er aktiv - og driver med mye rart der inne. De siste tre dagene har hun hikket mye - det kjenner jeg ved rytmiske småkramper i magen min. Hikking er ikke farlig, tvert i mot trener det opp lungene hennes.

De rundt meg sier jeg fremdeles ser liten ut - og at magen min ikke er så stor. Mener de det, lurer jeg? Mamma`n min sa det også her om dagen da jeg traff henne. Da hadde jeg ikke sett henne på en måned. Noe jeg selv ikke er enig i da - for jeg føler meg stor og tung.

Jeg kjenner det på pusten min, som har blitt tyngre, og jeg kjenner jo det på klær og på resten av kroppen at jeg vokser og vokser. Mage, rumpe, lår, hofter, pupper - alt har blitt mye større - og større skal det bli :/

Formen min:

Beina verker mye, og har fått en del vann i dem nå. Kjæresten min masserer mine legger og føtter hver kveld - og det kommer "knirkelyder" fra dem her og der når han tar i de. De er fulle av væske, kan en tydelig både se, høre og kjenne. Og hele natten er full av leggkramper som gjør at jeg aldri sovner før klokken fire- fem om morgen.

Time etter time ligger jeg i sengen og vrir meg og forsøker å sove. Det er mildt sagt irriterende greier med de krampene - en får faktisk ikke til å sove. Og jeg går på do ca ti -tolv ganger om natten nå - da det trykker voldsomt på blæra for tiden - og særlig om natten. Så i grunn sover jeg ekstremt lite og sånn har det vært i mange måneder nå - og det merkes nå på humøret mitt. Jeg må psyke meg opp hele tiden - og se på de positive sidene for å ikke bli lei. Det er jo helst noe enn ikke sikkert skal si høyt at man er - da en skal gå med struttende mage, lykkelig, stolt av kroppen og blid omkring å smile av graviditeten.

Joda, jeg smiler og strutter - men det er ikke bare, bare hele tiden. En dag gjør jeg det - men neste gjør det vondt å gå etter en time - og jeg merker jeg savner hvordan kroppen - en tar for så gitt -  fungerte før. For helt ærlig; det er en god del plagsomme ting som hører med i denne graviditeten også.

Det er uvant at det å skulle ta på seg en truse, kan låse bekkenet mitt helt - og gi sykt vonde smerter. At det føles som om kroppen kollapser under meg - og jeg må forsiktig løfte på ett og ett bein. Å ta på seg en strømpebukse, gjør meg het svett og varm - og ta på meg sokker må jeg sitte på en bestemt måte. Skoa er det vondt å få på seg selv, hvis jeg ikke sitter på bakken og knyter dem. Ryggen, som jeg aldri har hatt problemer med, føles fra skulderbladene og oppover som en svær knute av anspenthet og verk.

En blir rett og slett en annerledes kropp - og jeg føler meg til tider litt okkupert.

Og vite det at jeg fremdeles har mellom 8 - 12 uker igjen - gjør jo at en bare må holde motet oppe med positive tanker. Jeg vet jo at alt sammen er verdt det - og at alle vonde plager plutselig vil være glemt.

Bilde: Tatt om morgen når jeg har hoppet i koseklær; er her 27 uker + 2 dager på vei

Lurer på om menn klarer å sette seg inn i hva kvinnekroppen egentlig går gjennom under et svangerskap?

Høsten- tid for varme på alle mulige måter.

Dagene går veldig fort om høsten, synes jeg.

Det blir fort mørkt ute - og jeg merker behovet for å da gjøre koselige ting. Jeg lager meg hjemmelaget kakao, tenner lys og hører på fin musikk - jeg sitter å lager smykker eller maler litt også når jeg er i form til det.

Hver dag er forskjellig som gravid; en dag er tung og smertefull, neste dag er man kreativ og har mer energi. Men jeg går fort på smeller når jeg oppfører meg som om jeg ikke er nesten 7 måneder på vei. Så jeg må begynne å roe tempoet litt og sette ned kravene til meg selv.

Jeg elsker å kose meg med god mat med kjæresten. Det er vel vår greie - at vi lager mat vi koser oss med. Han er veldig dyktig på matlaging - og jeg er heldig som nesten alltid får middagen servert fra han. Men jeg elsker selv å lage mat - så av og til må jeg dytte han vekk fra komfyren - og si at nå er det min tur her altså ;)

Har funnet enda flere ting til babyen nå:

Sommerfugler over senga! Fant dette på "Bitteliten" i Drammen. En super fin babybutikk - med verdens søteste, hjelpsomme dame som jobber der - og de har såååå mye fint der at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg når jeg er der.

Også synes jeg denne var så søt da.... (i ull fra Cubus)

På "Bitteliten" - hadde de fått inn denne til barnevogna - som var veldig etterspurt for tiden; tøyelefanter. Det var vanskelig å velge farge for å si det sånn - de hadde så mange fine. De hadde også noen fine, kule hekla "tøyugler" - de får være på ønskelisten ;)

Og nok en deilig, myk ullbody - for det er jo kaldt når babyen kommer. Men slike ullbodyer kan babyen fint bruke frem til sommeren - sa butikkdamen på "bittleliten". De puster og justerer varmen etter babyen. Så har nå noen ullbodyer i ulike farger.

Ultralydbildene henger innrammet på veggen -  minner oss hver dag på den lille.

.... Så drikker jeg go` sjokolade.... og vasser rundt i tøflene mine - til jeg blir så varm at de må av igjen...

... perler litt...

Kosemiddag....

"Med måde glæder chokoladen mennesket. Den forfrisker, trøster og styrker"

I går fikk vi noen fine gaver av "svigers". Mer herlige svigerforledre enn disse to -  kunne jeg ikke ha fått! Så varme, gode og reale mennesker finnes det ikke en drøss av.

De hadde feiret sin bryllupsdag (gift i 40 år og like forelsket og respektfulle mot hverandre) i københavn forrige helg, og de tenker som vanlig alltid på å ta med noe til sine nære. Enten det er deilig bringebærhonning eller eksklusiv sjokolade. Det de selv synes smaker veldig godt og/eller har gitt dem en god opplevelse - tar de alltid med til oss.

Denne gangen fikk vi noe supergodt; nemlig "sushi sjokolade" - som jeg kaller det. Vet nå ikke helt hva en skal kalle det - for jeg har aldri hørt eller sett dette før.

Konseptet går ut på å spise sjokolade på en litt annerledes måte enn de fleste gjør her til lands. Sjokoladen skal ikke fråtses, men deriomt nytes i små delikate biter kombinert med ulike " sauser" som den dyppes i.

Nesten slik en spiser sushi, rett og slett. En dypper sjokoladebitene i ulike smaker.

Vi klarte ikke å dy oss - og måtte teste dette ut i går kveld. Det var stor suksess! Det smakte kjempegodt - og det var gøy å nyte sjokoladen på en litt annen måte - hvor du fikk skikkelig mange gode smaker i munnen.

... Og de smakene varte i munnen lenge, lenge... naaaaam!

Så fikk vi en nydelig babygave også :

Dette var utrolig mykt og deilig - og babyen vil holde seg varm og go`.

Har du prøvd "sushi sjokolade" før?

Eller kunne du tenkt deg å smake på det?

Nydelig overraskelse på døra mi....

I helgen så skjedde en veldig koselig ting da - oppi all smerten. På døra mi fikk jeg nemelig en utrolig tankefull og fin overraskelse. Min gode venninne Linn hadde nemlig bestilt blomsterleveranse til meg.

Jeg fikk en nydelig blomst levert på døra - og jeg ble så rørt og glad :) TUSEN takk gode Linn - du er NYDELIG!

Vi skulle egentlig møtes denne lørdagen i byen - men det gikk skeis da vi begge var dårlige. Så kom hun i stedet med en blomst og kort hvor hun ønsket meg god bedring - og gratulasjon for bursdagen min som var nå.

Her er blomsten - er den ikke fin?

Blomsten er heeeelt meg - min stil, mine favoritblomster (rose og lilje), mine favoritttfarger og alt. Linn kjenner meg godt ser jeg :) Også hadde den sånne fine detaljer som lilla perler i rosene og på bladene. Den var rett og slett helt nydelig. Samme dag hadde jeg kjøpt babyrosa lys og lysestaker - så det står sammen på spisebordet nå :)

I LOVE IT!

PS! Linn skriver også blogg - og hun skriver om veldig mye spennende innen kosthold og vegetarkost, dyrevern og dyr, hudpleie og make-up og mye mer. Sjekk ut bloggen hennes på linnsvaleng.blogg.no

Hva er vitsen med leger - når en har google?!

I går kom tilbakefall av smertene helt plutselig. Jeg kunne ikke gå eller stå ordentlig - og smertene økte på. Kjæresten min ble urolig, og ville vi skulle dra tilbake til sykehuset. Vi dro da innom legevakten ved sykehuset for å se om de kunne få tatt røngten og se om det virkelig var nyrestein jeg hadde.

Etter en times venting fikk vi komme inn til legen. Og her begynner det som gjør at jeg husker godt hvorfor jeg har unngått leger i mange år....

Google - legen...

Hun spør om hva som har skjedd. Jeg forklarer helt kort og konkret, om når smertene kom og oppsto. Jeg gav henne også info om tildligere bekkenproblemer nå nylig. Hun spør ikke noen flere spørsmål i det hele tatt - bare begynner å banke meg i ryggen (jeg har jakken på og undrer om jeg skal ta den av), ber meg ligge på benken og dytter rundt på magen. Magen er veldig øm nederst til venstre, når hun trykker. Hun babler noe på legespråk når hun snur seg og går mot pulten sin - og setter seg foran pc og leser. Hun googler inne på noe legesider - og skumleser nedover for å kunne utelukke diagnosen (antar jeg).

Etter litt titting der, uten at hun engang ser på meg, eller stiller flere spørsmål om smertene eller symptomene mine, konkluderer hun med at dette ikke var nyrestein.

Kjæresten min blir litt provosert av denne arrogangte holdningen hennes - og sier at vi ikke drar herfra før vi vet hva det er som er galt. Han forklarer videre at jeg har så vondt at jeg griner og ikke klarer gå og stå.

Litt småirritert og enda mer arrogant sier legen:

"la oss ta blodprøver først - før vi prater noe mer - okey?", mens hun smiler på en unaturlig måte."- og det er ikke alltid vi finner ut av hva som er galt, fortsetter hun.

Hun snakker på en overblid måte - med en holdning som er nedlatende, og som om hun prater til et lite barn hun prøver å irettesette.

Hun gjentar setningen en gang til da kjæresten min spør om noe.

På forhånd vet jeg at alt vil være ok med blodprøvene - men hun vil da utelukke infeksjon i kroppen. Så blir det ny venting - med en hostede tenåring som klenger seg til mamma`n sin, en unge som gråter på fanget til sin mor og en svært rusa dame som blir dradd forbi oss av tre politifolk. Og så blir blodprøve tatt + feber målt, også er det inn til legen igjen.

   --->bilder fra tidligere denne dagen

... og resultatet???

Blodprøvene er fine, finner ikke noe galt. Jeg har litt feber - men det er vanlig hos gravide, sier hun. Hun ser da litt spørrende på meg - og jeg tar til skrittet og sier "kan det her da være bekkenløsning - for jeg har veldige smerter nedover lysken, og jeg kjente det i venstre foten i stad at jeg ble helt nummen - og smertene i ryggen sitter høyrere opp i ryggen enn da jeg hadde bekkelåsning for noen uker siden?!"

Hun nikker nå "Ja, det er nok bekkenløsning det her". Så snur hun seg og slår opp bekkenløsning på "google- hjelpen sin" og printer ut tre sider fra nettet jeg kan ta med meg. Vet du om øvelser du kan gjøre?, spør hun meg. Nei, ikke det nei - for det finnes masse på nettet. Så skal hun bla opp det og - men finner ikke det hun leter etter og gir opp det.

Hun skriver i stedet ut en resept med paragin forte til meg. Så skal hun bare da dobbelsjekke at det ikke er farlig for gravide - og slår nok en gang opp dette på "google - hjelpen" sin. Nei, det er ikke farlig for gravide konkluderer hun - men sier jeg ikke må ta dette mye - da det kan gi abstinenser til fosteret.

Du føler deg ikke mye trygg der du går fra legevakten, med en diagnose du har stilt selv. Eller kunne ha googlet deg frem til selv hjemme på pc`n din. Og med en resept på noe som jeg innerst inne vet ikke er så bra å ta....

 (Bilde er lånt fra google)

Smertenatt

I natt begynte magesmertene - kramper i magen som ikke ville vike unna.

Det kunne minne om sterke menstruasjonssmerter, men var likevel annerledes. Det var som om magen delte seg i to på det værste, den ble hard og det ble vanskelig å puste. Klokken seks i dag tidelig kom stikkesmerter, kraftige kramper i venstre side av ryggen. Smertene steg og var konstante. Skifte stilling, reise seg, strekke seg - ikke noe hjalp. Jeg ble sittende med lyset på i sengen og vrenge meg i smerte.

Klokken åtte holdt jeg ikke mer ut. Da vekket jeg kjæresten min - og når han så hvor vondt jeg hadde det nølte han ikke med at vi måtte ringe legevakt, sykehus, jordmor eller lege. Som han sa på sykehuset til legen; Camilla er ikke den som klager eller syter når hun har vondt - så nå har hun det veldig vondt, vet jeg.

Så fikk jeg tak i jordmor - og hun stilte noen spørsmål - og jeg svarte med den spake stemmen jeg klarte å få frem. Hun sa da at hun ville ringe Drammen sykehus med en gang og få meg opp dit på ultralyd, og ringte meg opp igjen og sa jeg måtte reise opp på sykehuset med en gang. Jeg hadde noen symptomer på for tidlig fødsel - og ville hvertfall utelukke at det kunne være dette. Det kunne også være urinveisinfeksjon, sa hun.

Så da føk vi avgårde opp på sykehuset. På sykehuset ble jeg undersøkt av lege - som tok innvendig ultralyd - for å kikke på livmorhalsen. Her var alt som det skulle. Videre tok hun en utvendig sjekk - kjente på magen, rygg etc - og stilte mange spørsmål. Så ble det tatt urinprøve. De fant ikke noe galt gjennom disse undersøkelsene - men mente ut fra symptomene mine at det kunne være en nyrestein.

Så i hele dag har jeg ligget i smerter i senga og på sofaen og vridd meg i smerte. Akkurat nå har jeg et opphold i smertene - og jeg håper dette oppholdet varer litt - for er så sliten av å ha vondt.

Har noen av dere opplevd lignende smerter?

Kan det være noe annet enn nyrestein?

Babyspråk: lær deg fem ord!

Jeg kom over en video på en annen blogg.

Dette er noe av det mest fasinerende jeg har sett på lenge. Hvertfall siden jeg er vordende mor, så er jo dette noe jeg virkelig kan ta nytte av.

Så om du er vordende mor du og - sjekk ut linken under - og spar deg selv for mye unødvendig "jeg føler meg maktsløs" følelsen når babyen din gråter.

Babyer snakker nemlig et babyspråk - som er helt likt på tvers av land, religon, hudfarge etc. Lærer du deg fem lyder - vil du faktisk kunne forstå hva babyen din sier og føler. Da kan du skille på om babyen din er sulten, må gulpe, eller har det ubehagelig etc.

Følg denne linken så får du se videosnutten: http://video.google.com/videoplay?docid=4052428020269668962#

(Hvis du ikke få opp filmen når du trykker på linken så søk på google: Oprah baby language)

Tydelig mangel på forskning av den gravide kvinnekroppen....

Alle gravide opplever en del endringer fysisk og psykisk gjennom et svangerskap. Informasjon og anbefalinger rundt flere ting er uklare og forskjellige - du får rett og slett helt ulike svar ettersom hvem du spør. Det har jeg hittil erfart - og mine gravide venninner. Det mangler fremdeles mye forskning rundt kvinnekroppen i dag omkring graviditet. Særlig dette som dreier seg om tabubelagte sykdommer og plager under svangerskapet. Og det oser av uvitenhet og fordommer mot mye av det en gravid kropp kan måtte oppleve. Synes dette er trist.

F. eks kan en gravid jente få beskjed om at hun må ta jerntabletter - men videre blir hun ikke advart mot at det kan fremkalle hemorider (pga at jern gir deg veldig hard mage) - og at hun også burde da legge om kosten sin slik at hun unngår dette. Jeg håper ikke jeg får hemorider - men det er faktisk 50% av alle gravide som får dette. Så til alle de som har dette eller får dette - du er ikke alene - og det er ikke flaut. Det er er få som snakker om det - eller faktisk tør å si fra til sin egen lege om dette.

Fremover kommer jeg til å skrive en del innlegg rettet til de som går gravide -  gi dem rett og slett noen gode tips! Alt fra klær, kosthold, ulike plager, babyutstyr etc.

Jeg har fått bekkenlåsning...

Jeg har fått det som heter bekkenlåsning. Bekkenløsning rammer 20-45 % av alle kvinner i svangerskape (kilde folkehelseinstituttet).

Det ble jeg nødt å gjøre noe med, da det gjør ar jeg ikke kan bevege meg normalt lenger. Jordmor ba meg bestille en hastetime hos naprapat eller kiropraktor - og jeg hadde min første behandling i går.

Nav og deres støtte - provoserende!

Staten dekker ikke denne type behandling. Gravide blir som regel henvist eller anbefalt fra deres jordmor eller fastlege om å oppsøke en fotsoneterapeut, akupunktør, fysioterapeut, naprapat eller kiropraktor, om de får symptomer på bekkenlåsning.

MEN det er kun fysioterapi som dekkes - OM LEGEN gir deg diagnosen om gangvansker. Og det en ser for de fleste gravide; er at fysioterapi ikke funker.

Det er så utrolig teit at ikke de andre behandlingsformene blir dekket. Da disse behandlingene stikker et dypt sugerør ned i lommeboka di. Det er merkelig at Norge ikke kn få øynene opp for at hver og en kvinnekropp er ulik - og derfor er det også ulikt hvilken behandling som funker. Det som hjelper de fleste er en naprapat eller en kiropraktor - har jeg fått høre av min jordmor. En kvinne som snakker med mange, andre gravide hver eneste dag. Hvorfor hører ikke Nav på de?

Hva er bekkenløsning?

(også kjent som bekkenleddssyndrom) er en lidelse som rammer mange kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Halvparten av norske kvinner rapporterte i en studie å ha rygg- og/eller bekkensmerter i løpet av svangerskapet^]. For noen av disse kvinnene vedvarer også smertene etter fødselen. 

Hos alle gravide skjer det en hormonell prosess som gjør at leddbånd blir mer tøyelige og bekkenet blir mer fleksibelt. Dersom slakkingen av leddbåndene i symfysen og/eller iliosacralleddene medfører smerte på en slik måte at kvinnen har vanskelig for å fungere i det daglige, kalles det bekkenleddssyndrom.   (Hentet fra Wikipedia).

MITT BEKKENLØSNINGSTIPS:

Når du opplever noe som gravid - så får man såååå mange ulike tips. Jeg blir nesten litt irritert på alle de som absolutt liksom vet hva du skal gjøre - men som egentlig ikke har peiling.

"Gå til fysioteraput"                    <----------->     "Kiropraktor er vel ikke så lurt for gravide"

"Akupunktur er det beste"     <------------->     "Nei, sånn akupunktur hjalp ikke meg noe..."

"Tren som vanlig - sykling er veldig bra for bekkenet!"   <----------->     " Ikke trening nå - ta det med ro"

"Gå med bittesmå skritt"             <----------->             "Gå normalt du"

Tips 1: Du kjenner kroppen din best - så lytt heller til den du og din intuisjon om hva du tror er best. Jeg følte det var helt feil å kaste meg på en sykkel i går - da jeg så vidt klarte å gå - men det var rådet jeg fikk fra en. Mens timer senere fikk jeg treningsforbud en uke fra en annen....

Tips 2: Jeg hadde min første behandlig hos naprapat i går - og jeg merket stor forskjell etter bare denne ene gangen. Jeg var virkelig positivt overrasket. Hvordan var det mulig å merke så stor endring? Jeg har ikke prøvd noe av de andre behandlingstypene foreløpig - men kan virkelig anbefale dette. Det koster litt da. 650,- kr bet jeg - og behandlingen varte vel i 40min. Men forhåpentligvis trenger jeg ikke så mange behandlinger - og kan begynne å trene opp bekkenet på egenhånd igjen på SATS. Men til tirsdag fikk jeg ikke lov å trene og helst ikke gå på asfalt. Fikk og tøyeøvelser som skal gjøres to- tre ganger for dagen. 

Tips 3: Mas på Nav - gi tilbakemelding til dem - kanskje noe blir gjort i fremtiden?