Disse mammabloggene....

Det er sikkert et år siden jeg var her sist. Lenge siden er det hvertfall. Ofte har jeg nesten holdt på å blogge. Men vært så ekstremt opptatt av å: bake cupcakes og innrede huset annenhver dag. Neida.

Vært opptatt med å:

- ta meg av en krevende ettåring som er overalt.
- å produsere og ruge frem nok et barn - med alle de plager og vondter det medførte min kropp.
- å være "bonusmamma" (teit utrykk- aldri likt det) eller hva en skal kalle det. Mine, dine, våre. Bare at her er det;din og våre.
- prøve å ikke være en altfor hormonell,sliten kjæreste; som bare fyker rundt med "jiffen" og spruter,med bleier i begge hender, rumpa til værs mens en gnikker opp prim fra gulvet (for tredja gang samme dag)og henter ned brødskiver klistra på vinduet (ja, d går an ja).
- vagge omkring med 25kg graviditet spredd utover kroppen. Som alle kommenterer er sååååå koselig. Mens man bærer, løfter, leker med, skifter på, mater, trøster, oppmuntrer ettåringen.
- husarbeid; vaske kluter, henge opp kluter, brette kluter,legge på plass kluter,bruke kluter,vaske kluter,også alt om igjen og om igjen og om igjen.....
- å være familie.
Det har jeg vært opptatt med.

Og ikke har jeg villet tatt bilder av det for å legge det ut her. Eller skrevet vakkert om det. Skal en være ærlig på blogg? Hvor ærlig såfall? Skal en Skryte og fremstille alt vakkert?! Alt er ikke bare vakkert og nydelig. Eller skal en bare dukke unna en tid. Hva skal en dele og ikke?

Sitter inne med mye som vil ut. Mange meninger, tanker osv. Men har samtidig hatt behovet for å være bare i min verden. Det vil si; være veldig tilstede i mitt liv. Mitt og mitt. Vårt liv. Livet med Eirik og sønnen hans - og de to døtrene våre. Ja, vi har nå utvidet familien med en til. Vi har nok en liten jente her- vel, hun var nå egentlig stor da hun kom- over 4 kg til og med!Hun har blitt to måneder nå allerede. Travelt har vi hatt det. Fort går det.

Og alt er travlere enn noensinne.
Men kanskje jeg skal få skviset inn noe blogging fremover? Nok en mammablogg?! Hmmm...

Hva trenger baby av hudprodukter første året? Les Min anbefaling! - Mille går mot 11 måneder

Vinter

Solen skinner rett over lett snøkledde fjell. På vei opp.  Rett utenfor vinduet ved skrivebordet vårt. Åkeren rett ut vinduet er tykt dekket av snø. De fem rådyrene som pleier å vandre her; på åkeren, rundt huset vårt, på tunet og på veien oppover til de andre hyttene her - har jeg ikke sett snurten av på lenge. Snø på alle hustak, nakent og flott natur. På fjorden ligger en tåke og blåser opp mot himmelen. Tyrifjorden ser mektig ut, kald og mystisk. Peisen er i gang fra tidelig morgen til langt på kvelden, brer varme ut i hele huset og ned i gulvplankene. Slik at det ikke blir så kaldt for lille Mille å krabbe rundt.

10 måneder:  travel tid for meg

Hun er overalt om dagen; klatrer opp og ned i alle møbler og tinghun kan klamre seg til/reise seg til. Hun krabber rundt forbi, går med lekebilen sin småtrippende bortover stuegulvet. Hun er overlat. Og jeg er med. Vakkert å se på. Den lille kroppen som jobber så inderlig hardt. Hver dag. For å mestre nye ting, eller ting hun ser vi andre gjør. Oppdager verden. For første gang. Mestrer nye ting. Småfaller litt. Blir litt lei seg. Men går på an igjen med nytt mot med det hun holdt på med. Om og om igjen. Blir aldri lei, bare finner andre retninger, nyeting å plundre med, eller smelle i gulvet med. Eller smake på, eller tygge i stykker. Min vesle Mille Fernande er overalt om dagen.

Akkurat nå prøver hun å finne søvnen ute i sengen sin. For kaldt å ligge ute i vogna i dag. Det er der hun vanligvis sover hver dag; to ganger for dagen. Der sovner hun vanligvis på et blunk.  Men nå må hun lære seg å sove inne på dagtid også.

Jeg tror hun har funnet roen der inne nå. Det er musestille der nå. Hun pleier å stå i sengen å banke og dunke litt sint, for hun vil helst at jeg skal leke med henne i sengen. Når jeg synger, bare ler hun. Når jeg synger en nattasang, syns hun det er forferdelig morsomt, og skal ta meg på munnen og leke.

Skal straks liste meg på tå bortover gangen for å smugtitte om hun sover. Da ligger kosekaninen hennes som regel tett inntil kinnet hennes, med en hånd rundt. Og alle tepper ligger i et kaos rundt henne, og hun midt mellom disse. Søvnen vant. Hun måtte gi opp teppekrigen i sengen. Og bare falle pladask i søvn. Det må være deilig å være liten.

Anbefaling om kremer til baby:

Jeg har jobbet mange år med hud, kremer, make-up etc. Så jeg kan en god del om dette. Babyhud og hva den trenger og IKKE behøver, har vært et nytt kapittel for meg.  Her har jeg vært veldig forsiktig, og nøye med hva jeg har brukt på Mille.

Min anbefaling er; bruk milde produkter; les innholdfortegnelse. Det som ser mildt og skånsomt ut av babyprodukter i butikkhylla - er ikke alltid det.

Kjøp kremer fra hudpleiebutikken: Kremfresh (Finnes i bergen og på Sandvika storsenter). Norsk, naturlig produserte hudpleieprodukter uten alt av konserveringsmidler, farlige stoffer, unaturlige fyllstoffer etc. Kjempegode produkter til meg selv, og til lille jenta mi.

Du trenger egentlig bare tre ting til babyen første året:

1. Sink salve        (Denne er superdrøy; du har den nesten ett år)

2. Olje til badevannet

3. Kuldekrem/ "all-aroundkrem"

Min lille Mille Fernande har aldri vært sår i stumpen; kun en gang har hun blitt det. Og det var da vi var tomme for kremfresh sin sink salve; og derfor tok en billig, hasteløsning og brukte sinksalve fra matbutikken fra Natusan. Ikke å anbefale denne kremen! Hun ble forferdelig rød og sår. Og ble irritert og grinete hele den dagen og natten. Eirik  kjøpte straks den andre kremen igjen, og hun ble bra med en gang.

Oljen til badevannet; er super fantastisk og mild. De skal jo helst ikke ha såpe i vannet. Og det er absolutt i nødvendig å begynne med babyshampo etc ennå. Ikke første året. Kuldekremen fungerer fint for alle i familien; den er HELT uten vann. Jeg vet det finnes kuldekremer på apoteket bla som inneholder vann. Og som har gitt frostskader på babyer/små barn. Vannet har ikke klart å fordampe før de har kommet ut i kulden, eller rett og slett "frosset" på huden. Vann er fy-fy i kremer når det går mot kalde minusgrader.

 

 

Hvem er det som kikker innpå bloggen min?

Det er lenge siden jeg har vært her inne. Vært inne på bloggen. Skrevet et innlegg i det hele tatt.  Så det forbauser meg alltid å se at det er mange som titter innom her likevel. Hvem er de, undrer jeg?Fremmede. Noen jeg kjenner. Begge deler?!

Tiden har  nemlig aldri gått så fort noensinne, siden jeg ble mamma. Ordet "mamma" - er fremdeles litt uvant i ørene mine. Det å være mamma, faller heldigvis mer naturlig.

Jeg fatter ikke hvor ukene blir av. Hver dag skjer noe nytt med lillejenta mi. Det er ubeskrivelig spennende å følge med henne der hun utforsker verden. Ting for første gang. Eller for hundrede gang. Nyskjerrigheten hennes, og alt strevet hun gjør får å nå noe hun vil ha og bite på, ta på eller utforske på en annen måte.

Vi har også flyttet på gård nå; et lite småbruk. Herlig er det. Vi stortrives her. Mangler bare en hund nå - så er det en liten barndomsdrøm i oppfyllelse. Ser ut over fjorden - en helt fantastisk utsikt. Og stillheten er til å ta og smake på - deilig! Og en nabo rett over oss, med en jente på Mille sin alder - som allerede har blitt en venninne. 

Høsten er ikke så værst - her på landet ;)

 

Ammepress - og stress

Jeg har ei tulle med øyne blå.... og hun kan suge på tåa nå...

Hva kan jeg si - det er en evighet siden jeg var her sist... Prioriteringen blir dagene og nettene med lillejenta mi. Hun tar all min tid, all min energi, jeg vier henne all min oppmerksomhet. Ja, hun er den jeg retter alt "jeg-et" mitt til. Ikke noe er mer viktig. Og det er deilig!

Lillejenta mi har nå blitt 4 måneder. Hun er 6 kilo -og-ett-eller annet. Hun smiler og ler masse, babler og lager mye rare, nye lyder hele tiden. Hun kan ligge en evighet å "snakke" med seg selv. Elsker å høre sin egen stemme. Bade er det beste hun vet, da sutter hun straks på fingrene sine, eller legger begge armene bak hodet (ser ut som hun soler seg). Og for to dager siden begynte hun å spise på tærene sine. Hun driver å øver seg på å rulle fra rygg til mave, og får det til med bittelitt hjelp. Herrelighet, som tiden går fort med en nyfødt - til den nyfødte begynner bli en liten person.

Jeg må legge bort pyjser og klær stadig vekk som hun vokser fra. Men hun er ikke noen kraftplugg heller. Hun er lang og slank. Helt perfekt. Men jeg stresset en god periode med at jeg trodde hun spiste for lite. Dette pga vekten stagnerte en uke, og da blir helsestasjonen urolig. Og da blir du urolig.

Ammeråd til vordene mødre der ute:

- Ikke la deg stresse og presses eller underkaste deg av ammepresset som råder.

 

- De som ikke fullammer babyen sin, blir litt "sett ned på" er mitt inntrykk. Du duger, eller gjør ikke ditt barns beste, er holdningen sm råder og som kvinnen kjenner på. Det forventes liksom av omgivelsene (venner, familie bekjente, helsestasjon, sykehus bla.bla.bla) at du helammer. Selvsagt er det best for barnet. Men om du har en god grunn til å heller velge flaske; så ikke skam deg for det.

- Jeg helammer: og det er en tung, men verdifull, fin jobb. Men ikke alle har nok melk, eller noen får for vondt, noen har en for krevende baby, kanskje babyen har kolikk også og holder deg våken timesvis hver natt, eller kanskje har hun fått tvillinger. Det kan være flere grunner til at en kvinne ikke ammer. Ikke se ned på henne. Hun gjør sitt beste.

- Ikke la deg vippe av pinnen, stresse unødvendig, tro at du må amme hele tiden ellers får ikke barnet nok mat. Se alltid på allemnntilstanden; virker baby våken, glad, fornøyd, sover etc. Er alt ok som regel.

- Ikke mat babyen etter klokken. "Shit nå må jeg amme for nå er det 3 timer siden sist...hjelp, av med Bh, frem med puppen...."

- Ikke skriv ned når du begynte å amme og når du sluttet, og tidspunktet.... For om barnet ditt noen dager spiser mindre enn en annen dag, er helt normalt. De første ukene gjorde jeg dette. Hvorfor vet jeg egentlig ikke? Fordi alle de ulike beskjedene av ulike jordmødre på sykehuset forvirret meg litt....og skremte meg litt. Beskjeder som "Du må aldri la det gå mer en 4 timer mellom hver amming etc."

- Og ikke hør på hva alle sier rundt deg. Da blir du bare usikker, rar og sliten. Babyen sier selv fra om hun/han er sulten. Da får du mest mulig ut av ammingen. Enn å la babyen småspise hele tiden. De rundt deg vet ikke om babyen din er sulten eller ikke. Det lærer du etterhvert. Du lærer signalene babyen gir deg rimelig kjapt. Så hør ikke på en tante som sier "Han er sikkert ikke sulten nå" hvis du vet med deg selv at "Jo, det er han".

- Drikk masse vann hver dag og et glass appelsinjuice. Om du ikke får i deg nok vann, kan baby smake det på melken. Min baby blir hvertfall mer urolig på kvelden om jeg har fått i meg for lite veske.

- Få i deg nok jern; ellers blir du fort litt svimmel. Amming tar på jernlagerne dine.

Kunne ramset opp mye mer. Men det får være noen råd for denne gang. Fro flere råd og erfaring, bare å spørre.

 

Camilla

28 januar.... dagen min lille jente kom til verden...

Mitt lille mirakel...

- 28. Januar 2012 - er en største dagen i mitt liv. Og ikke noe annet kan måle seg med denne dagen.

- En jente på 51 cm og 3430g kom til verden kl.12.15 denne dagen.

- En større takknemelighet over at alt gikk bra - ja, at en velskapt liten jente med ti fingre og ti tær lå der på brystet mitt - har jeg aldri opplevd.

- Livet har fått en helt annen mening - eller betyning.

- Hverdagen er en helt ny verden bestående av en nydelige en som lukter så inderlig godt, som puster så nydelig, en fredelig liten jente med nye rare lyder hver dag.... Som ser på deg lenge, som trenger deg så sårt, som du ikke aner hva tenker der hun ligger å titter på deg.

- Det er nå eventyret begynner!

 

Slutte å blogge

Det er evigheter siden jeg har vært her inne på bloggen.  Og siden den gang har mye skjedd. Ja, jeg har fått en datter! Herlighet, tenkt på det. Det er helt rart - å dra hjem fra sykehuset med en ny passasjer i bilen....

Spørsmålet nå, er om jeg skal fortsette med bloggingen eller om jeg rett og slett skal gi meg... Dette funderer jeg mye på om dagen. Har vel fått et sterkt morsinstinkt som handler om værne mer om livet vårt, og ville ha ting mer privat, og at det er deilig og slippe "internettverden". Og ikke minst tiden - tiden som er så kostbar nå. Så vurderer å droppe blogging og facebook. Har ikke tatt noen endelig standpunkt om dette ennå da...

Men uansett, om jeg gir meg  her eller ikke, så har jeg tenkt å dele fødselsopplevelsen min her. Jeg skrev jo på bloggen min da jeg var gravid - og delte oppturer og nedturer om svangerskapet. Så jeg har hvertfall lyst å ha med det høydepunktet som fødselen.

Så neste innlegg kommer til å handle om det.- Og det kommer veldig straks :)

 




Camilla




 

36 uker + 2 dager "500 kalorier forbrennes i timen under fødsel - så nå må det lagres karbo"

Det er nå gravide virkelig skal ta vare på seg selv og dermed barnet. En skal bli oppvartet som en prinsesse, beskytte barnet sitt, fylles med gode opplevelser etc.

Tiden flyr, mye skjer, og mye har skjedd siste tiden. Derfor blir det lite blogging, da det har vært ganske hektiske tider.

Roen i hverdagen skulle ha senket seg kanskje?

Dagene skulle vært bekymringsløse og stressfrie.

Opplevelsene rundt meg bare gode og behagelige.

Det er dette "gravidbøkene" forteller oss gravide nå "at vi burde ha det slik nå".

Men i den virkelige verden, kan en ikke stenge omverden og livet som går sin gang av. Og en kan heller ikke sitte i sin egen lille "gravidboble" og bare gjøre gode ting mot seg selv og barnet i magen. Selv har jeg hatt noen tøffe uker fysisk og psykisk siste månendene. Livet er uforutsigbart - og en kan ikke kontrollere hva som skjer og ikke skjer med de rundt oss. Skal ikke gå mer inn på dette her på bloggen.

Julaften var jeg 9 måneder - 36 uker akkurat.

Jeg hadde en kjempefin julaften; vi startet med god frokost her hjemme og fin julemusikk, så henting av hans sønn som skal være hos oss i jula - og videre med julestrømpe med godteri. Selv satt jeg og jobbet iherdig noen timer med scrapbooking - et fotoalbum til min kjære som var en av gavene han skulle få.  

Vi pyntet oss ( jeg hadde ikke mange kjolealternativene som passet, så det gikk fort å kle seg) - og så feiret vi julaften sammen med min kjæres familie. En rolig, deilig julaften med god mat, masse fine gaver, masse latter og hygge. Julestemning har jeg ikke sett noe til dette året, men da vi kom hjem til hans foreldre - kom den på 1- 2- 3. Det var så nydelig pyntet der - jul overalt på en vakker måte. Og en slik god varme og kjærlighet, som det alltid er der når vi kommer.

Ikke lenge igjen.; under 4 uker til termin!

Alle sier jeg er så liten. At jeg ikke har stor mage, at jeg har lagt lite på meg. Det føles ikke sånn ut. Men da jeg veide meg her om dagen, fikk jeg et lite sjokk. Jeg har siste fem ukene gått ned i vekt i stedet for opp. Heldigvis forklarte legen min meg at jeg ikke trengte være bekymret for det. For livmoren og barnet vokser fint i følge svangerskapskontrollene - det er kun meg selv det går utover. Tror det har sammenheng med noen tøffe uker og lite søvn - og en del stress og bekymringer. Har altså bare gått opp 8 kg under graviditeten. Nå spiser jeg bevist vedlig godt - for nå er det viktig å få opp karbohydratlageret!

500 kalorier i timen forbrennes det under fødselen! Så det er viktig med et energilager på lur ;)

Formen min:

- For tre dager siden våknet jeg med skikkelige smerter i ribbeina. Det kjentes ut som jeg hadde fått noen skikkelige slag på den ene siden av ribbeina. Og jeg undret meg litt over om hva det kunne være. Fant jo fort ut at det er nå livmoren er på sitt høyeste; og at ribbeina presses opp og utover. Og at dette kan være vondt, og gi ribbeinsverk. Så det har jeg næ - men kun på venstre side.

- Plagsom halsbrann; blir det for ille tygger jeg en sånn halsbranntablett for gravide som funker godt.

- Ryggen er knallstiv - det kjennes ut som ryggen er som en hard "pukkel" - uten at jeg vet hvordan en pukkel kjennes ut altså. Men den er liksom i ett som en stor knute fra øverst til nederst. Tøyer ryggen og magen hver dag nå.

- Fremdeles litt leggkramper - men det har kommet seg etter jeg begynte med en hel haug av tabletter fra helsekost.

- Kroppen er litt tung nå ja, slitsomt å bøye seg, reise seg etc. Men jeg er i full action - og får hele tiden beskjed fra min kjæreste om å ro ned tempo og slappe av litt. Men det er jo så kjedelig!

- Kynnere kommer og går - det er ikke vondt. Men litt slitsomt. Magen blir knallhard, og trekker seg sammen. Kjennes litt som om magen må "på do" og vil vrenge seg litt innover.

 

 

31 uker +1 dag gravid - og en oppdatering

Litt om graviditeten min nå:

Kjønn: Ja, det vet vi... Det blir ei jente! Var faktisk usikker en periode på det - men hadde jo ny ultralyd for noen uker siden pga smerter - og da sa denne legen også at det var en liten jente der inne.

Bestemt navn: Nei. Mange spør om det hele tiden - men jeg har lagt det litt vekk - for jeg synes det er så vanskelig å bestemme seg.

Aktivitet innenfra:  Det beveger seg mye der inne fremdeles, noen ganger gjør det vondt også. Bevegelsene har endret seg - og jeg kjenner de blir sterkere og sterkere. Hun ligger med hodet ned, sa jordmor - og rumpa hennes ligger ut på min høyre side en del over navlen(ovenfra ned). Mye hikking er det der inne også.

Vektøkning:  Ca 9 kilo

Innkjøp til babyen:  Har det aller meste. Mangler lekematte, vognpose og en del småting til amming/barseltid. Nå har vi montert ferdig vognen også som har vært nedpakket i plastikk - og blir så glad når jeg ser den!

Strekkmerker: Ingen enda :) Smører meg hver dag fremdeles - og håper det hjelper.

Plager: Hatt sterk kvalme som varte frem til 7`ende måned. Så har jeg hatt bekkenlåsning, kink i nakken og bekkenløsning. Men har egentlig fått litt forskjellige diagnoser da jeg havnet på sykehuset sist pga sterke smerter i ryggen og magen; sykehuset mener jeg hadde nyrestein, legevakten mener jeg har bekkenløsning, og jordmor mener jeg har hydronefrose. Det som plager meg mest nå er leggkrampene om natten.

Noen matkikk:  Nei. Men elsker lukten av bensin!

Om fødselen:  Det er nå vi liksom skal gå på svangerskapskurs...Har lett etter svangerskapskurs; men fikk beskjed på sykehuset i Drammen at de nå hadde kuttet dette ut. Samme beskjed fikk jeg hos jordmor - de vet ikke om noen kurs i Drammen. Så fødsel? Ja, er ikke forberedt akkurat. Men vil en noengang kunne bl i det uansett?

Tungt?: Ja,en del hverdagslige ting er nå tungt.

Søvn: Sover nesten ikke. 0- 4 timer om natten er det jeg får av søvn i døgnet. Leggkramper som har skylden.

Humør:  Varierende ettersom plagene har kommet en etter en.

Neste kontroll?:  23 november

30 uker på vei - bare 10 igjen! "Kroppen føles okkupert...."

10 uker igjen nå...

I morgen er jeg akkurat 30 uker på vei - og går inn i en ny uke. Babyen er nå ca 36 cm lang, og veier omkring 1600g. Hun er aktiv - og driver med mye rart der inne. De siste tre dagene har hun hikket mye - det kjenner jeg ved rytmiske småkramper i magen min. Hikking er ikke farlig, tvert i mot trener det opp lungene hennes.

De rundt meg sier jeg fremdeles ser liten ut - og at magen min ikke er så stor. Mener de det, lurer jeg? Mamma`n min sa det også her om dagen da jeg traff henne. Da hadde jeg ikke sett henne på en måned. Noe jeg selv ikke er enig i da - for jeg føler meg stor og tung.

Jeg kjenner det på pusten min, som har blitt tyngre, og jeg kjenner jo det på klær og på resten av kroppen at jeg vokser og vokser. Mage, rumpe, lår, hofter, pupper - alt har blitt mye større - og større skal det bli :/

Formen min:

Beina verker mye, og har fått en del vann i dem nå. Kjæresten min masserer mine legger og føtter hver kveld - og det kommer "knirkelyder" fra dem her og der når han tar i de. De er fulle av væske, kan en tydelig både se, høre og kjenne. Og hele natten er full av leggkramper som gjør at jeg aldri sovner før klokken fire- fem om morgen.

Time etter time ligger jeg i sengen og vrir meg og forsøker å sove. Det er mildt sagt irriterende greier med de krampene - en får faktisk ikke til å sove. Og jeg går på do ca ti -tolv ganger om natten nå - da det trykker voldsomt på blæra for tiden - og særlig om natten. Så i grunn sover jeg ekstremt lite og sånn har det vært i mange måneder nå - og det merkes nå på humøret mitt. Jeg må psyke meg opp hele tiden - og se på de positive sidene for å ikke bli lei. Det er jo helst noe enn ikke sikkert skal si høyt at man er - da en skal gå med struttende mage, lykkelig, stolt av kroppen og blid omkring å smile av graviditeten.

Joda, jeg smiler og strutter - men det er ikke bare, bare hele tiden. En dag gjør jeg det - men neste gjør det vondt å gå etter en time - og jeg merker jeg savner hvordan kroppen - en tar for så gitt -  fungerte før. For helt ærlig; det er en god del plagsomme ting som hører med i denne graviditeten også.

Det er uvant at det å skulle ta på seg en truse, kan låse bekkenet mitt helt - og gi sykt vonde smerter. At det føles som om kroppen kollapser under meg - og jeg må forsiktig løfte på ett og ett bein. Å ta på seg en strømpebukse, gjør meg het svett og varm - og ta på meg sokker må jeg sitte på en bestemt måte. Skoa er det vondt å få på seg selv, hvis jeg ikke sitter på bakken og knyter dem. Ryggen, som jeg aldri har hatt problemer med, føles fra skulderbladene og oppover som en svær knute av anspenthet og verk.

En blir rett og slett en annerledes kropp - og jeg føler meg til tider litt okkupert.

Og vite det at jeg fremdeles har mellom 8 - 12 uker igjen - gjør jo at en bare må holde motet oppe med positive tanker. Jeg vet jo at alt sammen er verdt det - og at alle vonde plager plutselig vil være glemt.





Bilde: Tatt om morgen når jeg har hoppet i koseklær; er her 27 uker + 2 dager på vei

Lurer på om menn klarer å sette seg inn i hva kvinnekroppen egentlig går gjennom under et svangerskap?

 

Hva driver jeg med for tiden? Jo, bygger rede vel....

Høsten- tid for varme på alle mulige måter.

Dagene går veldig fort om høsten, synes jeg.

Det blir fort mørkt ute - og jeg merker behovet for å da gjøre koselige ting. Jeg lager meg hjemmelaget kakao, tenner lys og hører på fin musikk - jeg sitter å lager smykker eller maler litt også når jeg er i form til det.

Hver dag er forskjellig som gravid; en dag er tung og smertefull, neste dag er man kreativ og har mer energi. Men jeg går fort på smeller når jeg oppfører meg som om jeg ikke er nesten 7 måneder på vei. Så jeg må begynne å roe tempoet litt og sette ned kravene til meg selv.

Jeg elsker å kose meg med god mat med kjæresten. Det er vel vår greie - at vi lager mat vi koser oss med. Han er veldig dyktig på matlaging - og jeg er heldig som nesten alltid får middagen servert fra han. Men jeg elsker selv å lage mat - så av og til må jeg dytte han vekk fra komfyren - og si at nå er det min tur her altså ;)

Har funnet enda flere ting til babyen nå:

Sommerfugler over senga! Fant dette på "Bitteliten" i Drammen. En super fin babybutikk - med verdens søteste, hjelpsomme dame som jobber der - og de har såååå mye fint der at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg når jeg er der.

Også synes jeg denne var så søt da.... (i ull fra Cubus)

På "Bitteliten" - hadde de fått inn denne til barnevogna - som var veldig etterspurt for tiden; tøyelefanter. Det var vanskelig å velge farge for å si det sånn - de hadde så mange fine. De hadde også noen fine, kule hekla "tøyugler" - de får være på ønskelisten ;)

Og nok en deilig, myk ullbody - for det er jo kaldt når babyen kommer. Men slike ullbodyer kan babyen fint bruke frem til sommeren - sa butikkdamen på "bittleliten". De puster og justerer varmen etter babyen. Så har nå noen ullbodyer i ulike farger.

Ultralydbildene henger innrammet på veggen -  minner oss hver dag på den lille.

.... Så drikker jeg go` sjokolade.... og vasser rundt i tøflene mine - til jeg blir så varm at de må av igjen...

... perler litt...

Kosemiddag....

 

Nå har vi prøvd "sushi - sjokolade"!

"Med måde glæder chokoladen mennesket. Den forfrisker, trøster og styrker"

I går fikk vi noen fine gaver av "svigers". Mer herlige svigerforledre enn disse to -  kunne jeg ikke ha fått! Så varme, gode og reale mennesker finnes det ikke en drøss av.

De hadde feiret sin bryllupsdag (gift i 40 år og like forelsket og respektfulle mot hverandre) i københavn forrige helg, og de tenker som vanlig alltid på å ta med noe til sine nære. Enten det er deilig bringebærhonning eller eksklusiv sjokolade. Det de selv synes smaker veldig godt og/eller har gitt dem en god opplevelse - tar de alltid med til oss.

Denne gangen fikk vi noe supergodt; nemlig "sushi sjokolade" - som jeg kaller det. Vet nå ikke helt hva en skal kalle det - for jeg har aldri hørt eller sett dette før.

Konseptet går ut på å spise sjokolade på en litt annerledes måte enn de fleste gjør her til lands. Sjokoladen skal ikke fråtses, men deriomt nytes i små delikate biter kombinert med ulike " sauser" som den dyppes i.

Nesten slik en spiser sushi, rett og slett. En dypper sjokoladebitene i ulike smaker.

Vi klarte ikke å dy oss - og måtte teste dette ut i går kveld. Det var stor suksess! Det smakte kjempegodt - og det var gøy å nyte sjokoladen på en litt annen måte - hvor du fikk skikkelig mange gode smaker i munnen.

... Og de smakene varte i munnen lenge, lenge... naaaaam!

Så fikk vi en nydelig babygave også :

Dette var utrolig mykt og deilig - og babyen vil holde seg varm og go`.



Har du prøvd "sushi sjokolade" før?

Eller kunne du tenkt deg å smake på det?

 

 

Overraskelse på døren!

Nydelig overraskelse på døra mi....

I helgen så skjedde en veldig koselig ting da - oppi all smerten. På døra mi fikk jeg nemelig en utrolig tankefull og fin overraskelse. Min gode venninne Linn hadde nemlig bestilt blomsterleveranse til meg.

Jeg fikk en nydelig blomst levert på døra - og jeg ble så rørt og glad :) TUSEN takk gode Linn - du er NYDELIG!

Vi skulle egentlig møtes denne lørdagen i byen - men det gikk skeis da vi begge var dårlige. Så kom hun i stedet med en blomst og kort hvor hun ønsket meg god bedring - og gratulasjon for bursdagen min som var nå.

Her er blomsten - er den ikke fin?


Blomsten er heeeelt meg - min stil, mine favoritblomster (rose og lilje), mine favoritttfarger og alt. Linn kjenner meg godt ser jeg :) Også hadde den sånne fine detaljer som lilla perler i rosene og på bladene. Den var rett og slett helt nydelig. Samme dag hadde jeg kjøpt babyrosa lys og lysestaker - så det står sammen på spisebordet nå :)

I LOVE IT!

PS! Linn skriver også blogg - og hun skriver om veldig mye spennende innen kosthold og vegetarkost, dyrevern og dyr, hudpleie og make-up og mye mer. Sjekk ut bloggen hennes på linnsvaleng.blogg.no

27 uker på vei og legevakten - eller lekevakten?

Hva er vitsen med leger - når en har google?!

I går kom tilbakefall av smertene helt plutselig. Jeg kunne ikke gå eller stå ordentlig - og smertene økte på. Kjæresten min ble urolig, og ville vi skulle dra tilbake til sykehuset. Vi dro da innom legevakten ved sykehuset for å se om de kunne få tatt røngten og se om det virkelig var nyrestein jeg hadde.

Etter en times venting fikk vi komme inn til legen. Og her begynner det som gjør at jeg husker godt hvorfor jeg har unngått leger i mange år....

Google - legen...

Hun spør om hva som har skjedd. Jeg forklarer helt kort og konkret, om når smertene kom og oppsto. Jeg gav henne også info om tildligere bekkenproblemer nå nylig. Hun spør ikke noen flere spørsmål i det hele tatt - bare begynner å banke meg i ryggen (jeg har jakken på og undrer om jeg skal ta den av), ber meg ligge på benken og dytter rundt på magen. Magen er veldig øm nederst til venstre, når hun trykker. Hun babler noe på legespråk når hun snur seg og går mot pulten sin - og setter seg foran pc og leser. Hun googler inne på noe legesider - og skumleser nedover for å kunne utelukke diagnosen (antar jeg).

Etter litt titting der, uten at hun engang ser på meg, eller stiller flere spørsmål om smertene eller symptomene mine, konkluderer hun med at dette ikke var nyrestein.

Kjæresten min blir litt provosert av denne arrogangte holdningen hennes - og sier at vi ikke drar herfra før vi vet hva det er som er galt. Han forklarer videre at jeg har så vondt at jeg griner og ikke klarer gå og stå.

Litt småirritert og enda mer arrogant sier legen:

"la oss ta blodprøver først - før vi prater noe mer - okey?", mens hun smiler på en unaturlig måte."- og det er ikke alltid vi finner ut av hva som er galt, fortsetter hun.

Hun snakker på en overblid måte - med en holdning som er nedlatende, og som om hun prater til et lite barn hun prøver å irettesette.

Hun gjentar setningen en gang til da kjæresten min spør om noe.

På forhånd vet jeg at alt vil være ok med blodprøvene - men hun vil da utelukke infeksjon i kroppen. Så blir det ny venting - med en hostede tenåring som klenger seg til mamma`n sin, en unge som gråter på fanget til sin mor og en svært rusa dame som blir dradd forbi oss av tre politifolk. Og så blir blodprøve tatt + feber målt, også er det inn til legen igjen.


   --->bilder fra tidligere denne dagen

... og resultatet???

Blodprøvene er fine, finner ikke noe galt. Jeg har litt feber - men det er vanlig hos gravide, sier hun. Hun ser da litt spørrende på meg - og jeg tar til skrittet og sier "kan det her da være bekkenløsning - for jeg har veldige smerter nedover lysken, og jeg kjente det i venstre foten i stad at jeg ble helt nummen - og smertene i ryggen sitter høyrere opp i ryggen enn da jeg hadde bekkelåsning for noen uker siden?!"

Hun nikker nå "Ja, det er nok bekkenløsning det her". Så snur hun seg og slår opp bekkenløsning på "google- hjelpen sin" og printer ut tre sider fra nettet jeg kan ta med meg. Vet du om øvelser du kan gjøre?, spør hun meg. Nei, ikke det nei - for det finnes masse på nettet. Så skal hun bla opp det og - men finner ikke det hun leter etter og gir opp det.

Hun skriver i stedet ut en resept med paragin forte til meg. Så skal hun bare da dobbelsjekke at det ikke er farlig for gravide - og slår nok en gang opp dette på "google - hjelpen" sin. Nei, det er ikke farlig for gravide konkluderer hun - men sier jeg ikke må ta dette mye - da det kan gi abstinenser til fosteret.

Du føler deg ikke mye trygg der du går fra legevakten, med en diagnose du har stilt selv. Eller kunne ha googlet deg frem til selv hjemme på pc`n din. Og med en resept på noe som jeg innerst inne vet ikke er så bra å ta....


 (Bilde er lånt fra google)

 

Akutt henvisning til Drammen sykehus i dag

Smertenatt

I natt begynte magesmertene - kramper i magen som ikke ville vike unna.

Det kunne minne om sterke menstruasjonssmerter, men var likevel annerledes. Det var som om magen delte seg i to på det værste, den ble hard og det ble vanskelig å puste. Klokken seks i dag tidelig kom stikkesmerter, kraftige kramper i venstre side av ryggen. Smertene steg og var konstante. Skifte stilling, reise seg, strekke seg - ikke noe hjalp. Jeg ble sittende med lyset på i sengen og vrenge meg i smerte.

Klokken åtte holdt jeg ikke mer ut. Da vekket jeg kjæresten min - og når han så hvor vondt jeg hadde det nølte han ikke med at vi måtte ringe legevakt, sykehus, jordmor eller lege. Som han sa på sykehuset til legen; Camilla er ikke den som klager eller syter når hun har vondt - så nå har hun det veldig vondt, vet jeg.

Så fikk jeg tak i jordmor - og hun stilte noen spørsmål - og jeg svarte med den spake stemmen jeg klarte å få frem. Hun sa da at hun ville ringe Drammen sykehus med en gang og få meg opp dit på ultralyd, og ringte meg opp igjen og sa jeg måtte reise opp på sykehuset med en gang. Jeg hadde noen symptomer på for tidlig fødsel - og ville hvertfall utelukke at det kunne være dette. Det kunne også være urinveisinfeksjon, sa hun.

Så da føk vi avgårde opp på sykehuset. På sykehuset ble jeg undersøkt av lege - som tok innvendig ultralyd - for å kikke på livmorhalsen. Her var alt som det skulle. Videre tok hun en utvendig sjekk - kjente på magen, rygg etc - og stilte mange spørsmål. Så ble det tatt urinprøve. De fant ikke noe galt gjennom disse undersøkelsene - men mente ut fra symptomene mine at det kunne være en nyrestein.

Så i hele dag har jeg ligget i smerter i senga og på sofaen og vridd meg i smerte. Akkurat nå har jeg et opphold i smertene - og jeg håper dette oppholdet varer litt - for er så sliten av å ha vondt.

Har noen av dere opplevd lignende smerter?

Kan det være noe annet enn nyrestein?

Gravidtips nr 2: Se denne videosnutten - og forstå barnet ditt!

Babyspråk: lær deg fem ord!

Jeg kom over en video på en annen blogg.

Dette er noe av det mest fasinerende jeg har sett på lenge. Hvertfall siden jeg er vordende mor, så er jo dette noe jeg virkelig kan ta nytte av.

Så om du er vordende mor du og - sjekk ut linken under - og spar deg selv for mye unødvendig "jeg føler meg maktsløs" følelsen når babyen din gråter.

Babyer snakker nemlig et babyspråk - som er helt likt på tvers av land, religon, hudfarge etc. Lærer du deg fem lyder - vil du faktisk kunne forstå hva babyen din sier og føler. Da kan du skille på om babyen din er sulten, må gulpe, eller har det ubehagelig etc.

Følg denne linken så får du se videosnutten: http://video.google.com/videoplay?docid=4052428020269668962#

(Hvis du ikke få opp filmen når du trykker på linken så søk på google: Oprah baby language)

 




 

Gravid-tips: Hva gjør du om du får Bekkenløsning/låsning?

Tydelig mangel på forskning av den gravide kvinnekroppen....

Alle gravide opplever en del endringer fysisk og psykisk gjennom et svangerskap. Informasjon og anbefalinger rundt flere ting er uklare og forskjellige - du får rett og slett helt ulike svar ettersom hvem du spør. Det har jeg hittil erfart - og mine gravide venninner. Det mangler fremdeles mye forskning rundt kvinnekroppen i dag omkring graviditet. Særlig dette som dreier seg om tabubelagte sykdommer og plager under svangerskapet. Og det oser av uvitenhet og fordommer mot mye av det en gravid kropp kan måtte oppleve. Synes dette er trist.

F. eks kan en gravid jente få beskjed om at hun må ta jerntabletter - men videre blir hun ikke advart mot at det kan fremkalle hemorider (pga at jern gir deg veldig hard mage) - og at hun også burde da legge om kosten sin slik at hun unngår dette. Jeg håper ikke jeg får hemorider - men det er faktisk 50% av alle gravide som får dette. Så til alle de som har dette eller får dette - du er ikke alene - og det er ikke flaut. Det er er få som snakker om det - eller faktisk tør å si fra til sin egen lege om dette.

Fremover kommer jeg til å skrive en del innlegg rettet til de som går gravide -  gi dem rett og slett noen gode tips! Alt fra klær, kosthold, ulike plager, babyutstyr etc.

Jeg har fått bekkenlåsning...

Jeg har fått det som heter bekkenlåsning. Bekkenløsning rammer 20-45 % av alle kvinner i svangerskape (kilde folkehelseinstituttet).

Det ble jeg nødt å gjøre noe med, da det gjør ar jeg ikke kan bevege meg normalt lenger. Jordmor ba meg bestille en hastetime hos naprapat eller kiropraktor - og jeg hadde min første behandling i går.

Nav og deres støtte - provoserende!

Staten dekker ikke denne type behandling. Gravide blir som regel henvist eller anbefalt fra deres jordmor eller fastlege om å oppsøke en fotsoneterapeut, akupunktør, fysioterapeut, naprapat eller kiropraktor, om de får symptomer på bekkenlåsning.

MEN det er kun fysioterapi som dekkes - OM LEGEN gir deg diagnosen om gangvansker. Og det en ser for de fleste gravide; er at fysioterapi ikke funker.

Det er så utrolig teit at ikke de andre behandlingsformene blir dekket. Da disse behandlingene stikker et dypt sugerør ned i lommeboka di. Det er merkelig at Norge ikke kn få øynene opp for at hver og en kvinnekropp er ulik - og derfor er det også ulikt hvilken behandling som funker. Det som hjelper de fleste er en naprapat eller en kiropraktor - har jeg fått høre av min jordmor. En kvinne som snakker med mange, andre gravide hver eneste dag. Hvorfor hører ikke Nav på de?

Hva er bekkenløsning?

(også kjent som bekkenleddssyndrom) er en lidelse som rammer mange kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Halvparten av norske kvinner rapporterte i en studie å ha rygg- og/eller bekkensmerter i løpet av svangerskapet]. For noen av disse kvinnene vedvarer også smertene etter fødselen. 

Hos alle gravide skjer det en hormonell prosess som gjør at leddbånd blir mer tøyelige og bekkenet blir mer fleksibelt. Dersom slakkingen av leddbåndene i symfysen og/eller iliosacralleddene medfører smerte på en slik måte at kvinnen har vanskelig for å fungere i det daglige, kalles det bekkenleddssyndrom.   (Hentet fra Wikipedia).

MITT BEKKENLØSNINGSTIPS:

Når du opplever noe som gravid - så får man såååå mange ulike tips. Jeg blir nesten litt irritert på alle de som absolutt liksom vet hva du skal gjøre - men som egentlig ikke har peiling.

"Gå til fysioteraput"                    <----------->     "Kiropraktor er vel ikke så lurt for gravide"

"Akupunktur er det beste"     <------------->     "Nei, sånn akupunktur hjalp ikke meg noe..."

"Tren som vanlig - sykling er veldig bra for bekkenet!"   <----------->     " Ikke trening nå - ta det med ro"

"Gå med bittesmå skritt"             <----------->             "Gå normalt du"

Tips 1: Du kjenner kroppen din best - så lytt heller til den du og din intuisjon om hva du tror er best. Jeg følte det var helt feil å kaste meg på en sykkel i går - da jeg så vidt klarte å gå - men det var rådet jeg fikk fra en. Mens timer senere fikk jeg treningsforbud en uke fra en annen....

Tips 2: Jeg hadde min første behandlig hos naprapat i går - og jeg merket stor forskjell etter bare denne ene gangen. Jeg var virkelig positivt overrasket. Hvordan var det mulig å merke så stor endring? Jeg har ikke prøvd noe av de andre behandlingstypene foreløpig - men kan virkelig anbefale dette. Det koster litt da. 650,- kr bet jeg - og behandlingen varte vel i 40min. Men forhåpentligvis trenger jeg ikke så mange behandlinger - og kan begynne å trene opp bekkenet på egenhånd igjen på SATS. Men til tirsdag fikk jeg ikke lov å trene og helst ikke gå på asfalt. Fikk og tøyeøvelser som skal gjøres to- tre ganger for dagen. 

Tips 3: Mas på Nav - gi tilbakemelding til dem - kanskje noe blir gjort i fremtiden?

These are the days

Elsker denne sangen. Den gjør meg lykkelig langt inne.

These are the days of the endless summer
These are the days, the time is now
There is no past, there's only future
There's only here, there's only now

Oh your smiling face, your gracious presence
The fires of spring are kindling bright
Oh the radiant heart and the song of glory
Crying freedom in the night

These are the days by the sparkling river
His timely grace and our treasured find
This is the love of the one magician
Turned the water into wine

These are the days of the endless dancing and the
Long walks on the summer night
These are the days of the true romancing
When I'm holding you oh, so tight

These are the days by the sparkling river
His timely grace and our treasured find
This is the love of the one great magician
Turned the water into wine

These are the days now that we must savor
And we must enjoy as we can
These are the days that will last forever
You've got to hold them in your heart.

Med englestøv som smykke

 

"Et varsomt sus av lykke, som pust mot høye siv....

Forventning øm av glede, et lite pust mot liv....

Så sart og lite, frøet, det spirer og det vil



Med englestøv som smykke...


et lite barn blir til..."

 

 

 

Bilder: Fra google

6 måneder i dag

Hva er det beste - og det værste med å være gravid?

Jeg er fremdeles i andre trimester (13- 28) av graviditeten: Uke 24

  Navn vi vurderer: Fremdeles vet vi ikke det. Vi har våre favoritter da - men vil holde det litt for meg selv kjenner jeg. Jeg lurer på om det kanskje blir best å hilse på den lille prinsessa først, før vi bestemmer oss. Kanskje det er lettere å bestemme seg da?

Det første tegnet på at jeg var gravid: Det var tegn til stede - men jeg tolket de ikke. Puppene! De økte voldsomt - og de rundt meg kommenterte dette. "Har du tatt silikon?" Hofter og rumpe økte litt også - til tross for at jeg hadde begynt å trene mer fast. Ble mer kvinnelig rett og slett. Jeg var i tillegg litt morgenkvalm, og måtte ha frokost før jeg dro på jobb. Det pleide jeg aldri spise før engang. Dessuten var jeg veldig trøtt - sovnet etter jeg kom hjem fra jobb - og var helt ferdig til tider. Så ble jeg kvalm og svimmel av å danse zumba. MEN det var ikke før venninna mi påsto at jeg måtte være gravid og jeg tok testen - at jeg klarte å legge sammen 1+1+1+1+1+1

Dette tenkte jeg da jeg fant ut at jeg var gravid:  Jeg fikk litt sjokk. Tenkte vel en blanding av "Åh herregud, hvordan? når? hvor langt er jeg på vei? Oi, kunne jeg faktisk bli gravid jeg også? Så tok tårene meg - gledestårer, overveldende tårer og jeg vet ikke hva. Da jeg fortalte det til min kjæreste og så hvor glad han ble - senket roen seg over meg.

Formen så langt i svangerskapet: Har fra start av slitt med en voldsom kvalme. Ikke morgenkvalme - men kvalme døgnet rundt. Spying, brekninger, gulping, halsbrann omhverandre. Tålte ikke mye lukter for å si det sånn. Ellers visse konsistenser på mat, lukt og smak. Som de fleste andre gravide, var jeg usedvanlig trøtt i starten. Måtte sove ettermiddagslur. Så energinivået er ikke det samme som før. Siste uka nå, kom det fra dalende himmel og som et sjokk på meg - at bekkenløsning sympomer meldte seg. Har nå problemer med å gå, reise meg, gå opp trapper etc. Så kjæresten min sier jeg burde ha krykker - men jeg venter å hører hva jordmor har å si på onsdag. Veldig trist - siden jeg har vært så flink å trene gjennom svangerskapet (tross for kvalmen)- føler jeg det som et lite slag i trynet at jeg nå halter rundt. Jeg som var så sprek og i fin form i fysikken. Så bekkenløsning kan skje alle - har jeg lært.

Det beste med å være gravid: At det vokser et lite unikt, mirakel inne i meg. En egen liten person som hvert minutt jobber hardt der inne med å vokse og gro seg til å bli klar mot å komme ut. Det å kjenne hvor livlig det er der inne og alle de fine tankene en begynner å tenke. Funderingen over den bittelille der inne - en fantastisk følelse!

Det værste med å være gravid: Kvalmen - og nå bekkensmertene. Har alltid vært i fysisk god form. God bevegelighet, trening, kjapphet og det å være sporty - er en del av hvem jeg er. Nå er jeg ikke sånn. Så er ikke gøy å si "nei" til så mye - når jeg er vant til å si "ja, det gjør vi". Så all maten en ikke kan spise - for jeg er veldig glad i mat. Så savner jeg det å sove på magen - og være mer sosial og ha mer energi.

♥ Tanker om å være mamma: Den største og viktigste oppgaven i livet mitt. At det er et stort ansvar som ligger på oss; vi skal oppdra denne lille. Mye skal erfares, læres på godt og vondt. Gleder meg veldig mye, men synes samtidig det er litt skummelt. Tenker mye på oppdragelsesrollen jeg skal ha og hvordan den vil bli.

Planer for permisjonstiden: Her blir babyen prioritering over alt annet. Vi skal jo først og fremst bli kjent med den lille, å komme inn i gode rutiner for vår familie. Lage sunne gode frokoster, lese bøker, planlegge en rolig, fin sommerferie for oss alle, være kreativ, kanskje skrive en bok, bake brød og lage babymat fra bunn av, være med familie og venner. Være en kjærlig og aktiv mamma rett og slett.

Slik tror jeg fødselen blir:  Vondt, men spennende. Urkvinnen i meg må frem, jeg må stole på kroppen min og legene. 

Gleder meg mest til å gjøre med babyen: Å se henne, og holde henne, og kjenne lukten av henne. Gi henne masse kjærlighet og bli kjent med henne. 

Lengter mest etter nå: Møte henne. Og bli bedre i formen igjen...

Slik tror jeg babyen blir: Vanskelig å forestille seg. Bare håper alt er vel med henne. Men tror hun er livlig - virker sånn på aktiviteten der inne.

Mine styrker som foreldre: Håper på å være en jordnær mor fylt med kjærlighet, omsorg og trygghet. Så tror jeg at min livserfaring på godt og vondt har lært meg mye.

Foreldreforbilder: Formidling av respekt, tolmodighet, ydmykhet og toleranse - er egenskaper jeg ser opp til. Å lære barna betydningen av dette fra de er små av og inn i voksenlivet. Både mot medmennekser, de voksne, andre barn og dyr. De foreldre som også har sterk bevissthet omkring barneoppdragelse og grensesetting. Og at foreldrene er enige om disse verdiene. Ellers tror jeg det fort går gærnt. Samtidig ser jeg opp til de som ser viktigheten av å ta vare på parforholdet - og verken ta barna eller partner for gitt.

Gaven som hadde passet bra nå: Ryggmassasje - eller fotpleie. Eller en ytterjakke.

Favorittmat for tiden: Norsk mat; som fiskegrateng, laks - og tilbehør som hjemmelaget potetstappe, kålerabistappe etc. Vanligvis er jeg fan av sterk, eksotisk mat. Det blir det bare halsbrann og gulping av nå.

Mat jeg ikke orker tanken på nå: Kaviar  (var veldig glad i det på skiva før).

Babyutstyr vi har kjøpt: Vogn, stelleveske, seng, sprinkelbeskytter, madrass, dyne til seng+ trekk, dyne til vogn+trekk, en del klær, smekker, babyhåndkler, kluter, stelleprodukter (zink salve og olje), ammepute, bleiebøtte, teppe, vippestol, kommode til klær...

Babyutstyr vi trenger: Bilsete, vognpose til vinterbruk, neglesaks, termometer, bleier etc, ammesaker+++, lekematte, stol, regntrekk, insektsnett, badebalje og litt mer klær.


Bilde: lånt fra google - et 6mnd gammelt foster

 

Eplekake og bekkenløsning

Begynte dagen sporty...

I dag har jeg hatt nok en drittdag på grunn av bekkenet mitt. Startet dagen med å gå en tur. Tok på treningstøy og gikk i vei, men etter ca 30 min begynte bekkenet å bli vondt. Det startet i helgen, og det har ikke blitt bedre. Så får se hva jordmor sier på onsdag. Tipper dette må være bekkenløsning og at hun foreslår akupunktur eller fysio :/

Bilde: Meg i dag tidelig iført en knall orange genser (ikke særlig fin) og (omtrent) den eneste treningsbuksa jeg får på meg nå.




 

------> Nyyyyyyydelig bilde. Haha. Også bliiiiiiid! :)

 

Eplekake: oppskrift og fremgangsmåte

Det er så vidt jeg klarer å sitte nå. Men det stopper ikke meg fra å gjøre noe koselig. Nå har jeg nemelig laget eplekake!

Og jeg skal gi dere hemmeligheten på verdens beste eplekake. Det er noen som faktisk ikke liker eplekake - og det skjønner jeg ikke - samtidig så skjønner jeg det..... For det er virkelig forskjell på disse kakene. Jeg synes ofte de på bakeriene er vonde. Det er rett og slett seige epler, lite smak og altfor lite epler. Jeg lærte hemmelighetene bak en god eplekake av min gode venninne Karen. Vi pleide å lage denne mye før i tiden ;) Kjæresten min liker ikke eplekake. "Så nå skal jeg omvende han", tenkte jeg. (Og han likte faktisk kaken!)

 

Her er hemmeligheten bak en god eplekake:

1. MASSE kanel ( i alle oppskrifter står det 1-2 ts med kanel. IKKE hør på dem. Bruk MER!)

2. Godt smør; meierismør eller ekte setersmør er best!

3. Masse epler i kaka. Dytt ned mest mulig i kakedeigen. Norske epler er de beste. Eller epler som er litt syrlige.




 ----> Kjør på med masse kanel!




 ------> oppskriftboka mi ;)

 



----> stikk eplene tett i tett

 

Her er oppskriften:

150 g smør

200 g sukker

3 egg

1ts bakepulver

200g hvetemel 4-5 epler

+ Kanel og sukker til å strø på eplene etterhvert som de skjæres opp.

 

Fremgangsmåte:

1. Skrell eplene - del dem i båter og legg dem i en bakebolle/skål. Rull dem godt i kanel og sukker - så de virkelig "marinerer" seg i dette.

2. Smør og sukker røres hvitt (gjerne bruk miksmaster her). Ha i eggene - ett om gangen - og rør disse godt inn. Sikt i mel og bakepulver - vend forsiktig inn gradvis. Ha røren over i en form (24cm i diameter er perfekt).

3. Stikk eplene ned i deigen og stek nedert i ovnen på 170 i ca 40-45 min.



 ---> Kaka er ferdig. Den ble litt flatere enn vanlig - jeg manglet nemlig et egg - så kaka ble litt tyngere enn den pleier.

Nærmer meg 6 måneder... MYE skjer når en er gravid!

Dypt ned i jorda er den plantet ;)

Det å bli gravid snur opp ned på det meste. Hvertfall for meg.

Det har skjedd mye endinger med meg siste halvåret. Altså, inne i meg! De nære rundt meg sier det samme. Jeg har aldri hatt fingeren så langt ned i jorda som nå. Jeg har blitt enda mer jordnær, sies det. Og de sier jeg er sterkere enn noensinne. Det er fint å høre - med tanke på at det kommer fra de som så lenge så på meg som svak. Den tid er historie :)

Det er vanvittig mange nye tanker som gjøres, forberedelser å ta hensyn til -  og en rekke endinger både psykisk og fysisk på kropp og sjel. En spennede reise - er et jeg vil kalle graviditeten. Der du virkelig blir kjent med en ny side av deg selv. Kanskje flere sider også?

Noen stråler - andre sliter

Det aller rareste er at hver enkelt jente opplever sin graviditet på sin helt unike måte. Noen er friske og raske hele svangerskapet - og omtrent gløder av ny energi! De jobber, og de trener og de oser av ny vitalitet og friskhet.

Mens andre igjen får noen plager; og her er det mange ulike plager det er snakk om. Mange tabubelagte også har jeg funnet ut. Andre får alvorlige plager - som i en eller annen grad invalidiserer dem i hverdagen. Det er jo helt klart en belastning på kroppen både psykisk og fysisk å bli gravid.

Selv har jeg slitt forferdelig med kvalme døgnet rundt - som har gjort hverdagen tung. Nå begynner bekkenløsning symptomer å komme - og på lørdag kunne jeg rett og lett ikke gå. Kunne ikke reise meg. Kjæresten min måtte hjelpe meg i seng - og jeg gråt av smerte. Så vondt var det i halebeinet, nedre ryggen og beina.

Hva skjer med deg når du blir gravid?

Når en googler på nettet eller leser om graviditet andre steder, er symptomene på graviditet listet opp med fysiske ting som f.eks "morgenkvalme, ømme bryster etc".  Lite står det om det psykiske som skjer med deg under graviditeten...

Jeg trodde de største endringene om jeg skulle bli gravid, ville være de kroppslige. At en går opp i vekt, får vann i kroppen, økt blodmengde, større pupper, hormoner i alle retninger, kvalme, en får en mage som vokser seg stor osv. Også ender det hele opp i en smertefull fødsel. Dette var det jeg så for meg. Nå vet jeg annerledes!

Det er nemlig ikke bare det som skjer med deg. Og de tankene jeg hadde på forhånd om graviditet - er ikke de tankene jeg tenker nå.

Jeg har til og med begynt å se frem mot fødselen. At jeg går opp i vekt - hadde jeg trodd skulle skje fortere og kraftigere. Var nesten skuffa da jeg var 5 måneder på vei og folk ikke så jeg var gravid. Mens andre får magen med en gang, og andre igjen kan gå et helt svangerskap uten å se så gravide ut i det hele tatt. Det er merkelig hvor forskjellig og unik et hvert svangerkap er for hver enkelt jente.

Graviditeten; har først og fremst forandret tankegangen min en god del. Og "egoet" mitt. Det er et morsinstinkt så sterkt tilstede at det er helt rart. Et overlevelseinstinkt og en beskyttertrang jeg aldri før har kjent eller forstått. Jeg skyver meg selv til side, mange av mine behov - og tenker først og fremst på min datter i magen der inne hele veien.

For de av dere som ikke har vært gravide - er det mye å se frem til. Jeg kan love deg at det ikke er så vanskelig å aldri mer ta en drink på et år, som jeg trodde det skulle bli da jeg ikke var gravid. Eller at det er vanskelig å kutte ut ting du er glad i å spise. Det å legge om en del vaner, for at babyen din der inne skal få det best mulig, er ikke et stort, umulig prosjekt. Tankene dine forandres og ting du kanskje så på som utenkelig før, er plutselig hverdagen din.

Så begynner en med de underligste ting:

- Søker kunnskap og får synspunkter om permisjonsrettigheter, permisjon for fedre, kontantstøtte og barnehage for ett-åringer.

- Gjør grundig research om kosthold, trening og babyutstyr.

- Lager lange utstyrslister om hva en trenger til babyen og budsjett.

- Trener bekkenbunnen 3 ganger om dagen.

- Smører meg inn med bodykrem morgen og kveld - uansett hvor trøtt jeg er.

- Leser side opp og ned i nettforumer hvor de diskuterer barnehage debatten og ultralyd.

- Hører på Gro Nylander sin lydbok om fødsel og amming, mens jeg stryker klær.

- og en god ammeBH blir det eneste klesplagget en bryr seg VIRKELIG om....

- og det å ha leverpostei i kjøleskapet er et MUST!

 

Ja, en starter med en rekke ting jeg virkelig ikke har brydd meg om før. Jeg gleder meg videre i denne reisen. Til å lære mer, kjenne på nye følelser og se ting i nytt perspektiv. Og denne prosessen er godt i gang for å si det sånn.

Bilde: fra i dag tidelig før jeg la ut på en tur i sola. Om noen dager er jeg 6 måneder på vei.

Gravidmagen min!

Lykken bobler som bare det!

Her var jeg igjen. Har ikke hatt tilgang på pc en stund - men nå er jeg tilbake og tenkte å begynne å blogge litt mer fremover om svangerskapet.

Ja, for som jeg fortalte sist så er jeg jo gravid. Jeg nærmer meg 6 måneder med stormskritt! På lørdag er jeg seks måneder akkurat. Tiden går som alle gravide sier "veldig fort".

På lørdag monterte vi opp ny babykommode og jeg fikk begynt å sortere disse nusselige, bittesmå babyklærene vi har hittil ned i skuffer. Jeg var så lykkelig over å se alt strødd utover senga vår. Lykken varmet inni hele meg for hvert plagg jeg studerte nærmere før jeg la de pent ned i skuffen. (Men de må taes opp igjen og vaskes da). Siden denne lykkefølelsen boblet i meg, knipset jeg noen minnebilder (se nederst).

Her er jeg 5 måneder og to uker på vei:



Litt om graviditeten:

Kjønn: Ja, det vet vi... Det blir ei jente!

Bestemt navn: Vi har noen favoritter - men navn er ikke bestemt ennå. Vi synes det utrolig vanskelig å velge.

Aktivitet innenfra:  Min mamma var faktisk den første som kjente liv utenpå magen min. Jeg kjente liv i uke 16 - og siden da har jeg kjent liv hver eneste dag. Jeg maser på kjæresten min hele tiden "kjenn nå - nå sparker hun masse". Det beveger seg mye der inne, og jeg skvetter til noen ganger. Det er en utrolig trygg og samtidig en underlig følelse å kjenne liv. Ikke minst å kunne se at magen beveger på seg litt og jeg studerer magen litt.

Vektøkning:  Det er ikke mye gitt. Fra første svangerskapskontroll til den neste 1 måned senere hadde vekta minsket. Men nå er den steget. Men har kun gått opp 3kg siden 1 juni (første svangerskapskontroll). Nå har jeg ikke veid meg siden 10 sep da - så har kanksje gått opp litt til etter dette.

Innkjøp til babyen:  Vognen er kjøpt - og den har vi vært så heldige å få i gave av svigers ;) Og babysenga og kommode er i hus nå. Vippestol, tepper, håndkler, kluter, dyner etc. til sprinkelseng og vogn, klær etc. En del søte babyting har det blitt, og fine gaver fra familie har vi allerede fått. Min mamma hekler flittig for tiden også vet jeg.

Strekkmerker: Ingen enda :) Smører meg hver dag med krem på mage, lår, rumpe og pupper. Så krysser jeg fingrene for at det hjelper litt.

Plager: Ekstremt kvalm. Derfor er jeg sykemeldt. Kvalmen er fra 5-6 om morgen og varer hele dagen, men noen avbrekk. Gulping, brekinger, spying, halsbrann er min hverdag. Morgenkvalme har jeg ikke kjennskap til. Her er kvalmen nemlig døgnet rundt. Det er mye jeg ikke tåler å spise for å si det sånn. men jeg tvinger i meg fem måltider om dagen - minst!

Noen matkikk:  Nei, faktisk ingen. Noe jeg nesten hadde gledet meg til å få. Men lakris hjelper på kvalmen - så det må være innen rekkevidde. Og vann - må ha mye vann - er tørst og varm konstant. 

Om fødselen: De som kjenner meg - vet hvor mye jeg alltid har synes fødsler er skrekkelige å se og høre om. Når jeg ser det på TV - må jeg skifte kanal - eller løpe vekk. Her har jeg begynt å psyke meg opp, og jeg og samboern min har sett ulike tv program med fødseler siste tiden. Merker jeg stopper å puste omtrent, men psyker meg opp med kunnskap. Siste tiden har jeg mer fått roen - og vet jeg rett og slett må stole på kroppen min.

Tungt?: Kroppen er jo annerledes enn før. Puppene mye større, og nå sist uke har brystkassen utvidet seg (det skjer i graviditeten rundt uke 20) så da passet ikke BH`ene jeg hadde lett land og strand etter for å finne nå nettopp - blitt for små. Ergelig - det er ikke lite penger som har gått i BH`er siste månedene for å si det sånn. Men kvalmen og trøttheten har gjort at ting er tyngre ja.

Søvn: Sover veldig lett, våkner av hver minste lyd og krangler med pute og dyna natten lang.

Humør:  Jeg har nok blitt mer følsom. Humøret er stort sett på topp. Men blir fort irritert om jeg ikke føler jeg blir sett nok eller blir nok tatt hensyn til av de rundt meg. 

Neste kontroll?:  5 oktober



  --> Et Antrekk som pappan har valgt ut ;)

--> Et antrekk fra mamma min :)

Jeg er gravid!

Ja, jeg er gravid og lykkelig!

Da smeller jeg frem nyheten! Min hemmelighet som jeg har båret på i flere måneder nå. Som bare våre aller nærmeste har fått meddelt, men ryktene har begynt å svirre litt omkring har jeg skjønt.

Ja, jeg er gravid! Vi skal ha en baby. Tenk det du :)

Familie og venner fikk vite det da jeg var rundt 4 måneder på vei, med noen unntak som fikk vite det da jeg fant det ut. Da var jeg var 7 - 8 uker på vei. 

Det har vært spennede å holde det hemmelig - men til tider litt tungt - særlig ovenfor kollegaer på jobb. Det er rart de ikke har skjønt noe - slik som jeg har løpt ut og inn fra kontoret (kvalme), sittet med brekninger hele arbeidsdagen, måtte ha mat hver 3 time, gomler tørre kjeks, ikke drikker alkohol lenger, er trøttere enn vanlig etc. Men de jeg jobber med er alle menn; og menn er litt tregere med å se ting enn det jenter er ;)

Så da er det ute av boksen!

Sånn gikk planen vår...

Graviditeten skulle egentlig være litt lenger frem i tid.

1. Først skulle vi kjøpe oss et hus sammen (bare det syns jeg var skummelt nok).

2. Så skulle vi gifte oss først (for hverken han eller jeg ville ha barn uten å være gift).

3. Også ønsket vel mest min samboer at vi fikk en baby etterhvert; men det var snakk om 2 år. 

Jeg var litt mer sånn som ikke klarte å se for meg alt dette. Nei, baby nei - det var ikke jeg klar for, tenkte jeg. Så vi spøkte mye om dette "at han var klar" og at jeg "trengte bare 5 år på meg".

Men ikke alt går etter planene vi lager oss - sånn er livet ;) Og det er jo kjedelig om alt skal gå etter bestemte planer også.

 

Min verden ble snudd på hodet.

Kroppslige forandringer hadde begynt, før jeg ante noe som helst. BOOOOM, sa det nesten da puppene mine kom for fullt - mange spurte om jeg hadde tatt silikon, mange kommenterte puppene min og hvor flotte og store de hadde blitt. Jeg tenkte bare at jeg var lykkelig og spiste mye proteinrik mat, eller noe sånt. Så var jeg altfor tynn i fjor sommer, så jeg hadde vel bare lagt på meg sunn vekt siden jeg nå hadde det bra.

Men så sa en venninne "Camilla, er du gravid?".

"Nei, er du gærn", sa jeg og lo det nervøst vekk. Men hun fortsatte med å "mase" om dette noen dager senere om at jeg måtte ta en test.



Der sto jeg da på jobben med en test som ble positiv med en gang; et kryss ble dannet -  og jeg studerte brosjyren febrisk for å se om jeg klarte å tyde testen riktig. Jeg var svett, varm - og visste ikke hva jeg skulle tro. Hun hadde jo faktisk rett!

Og på et blunk med livet mitt snudd "opp- ned."

Og i løpet av de fem månedene jeg er på vei, har jeg vokst enormt mye innvendig. Jeg ser livet i et nytt perspektiv. Jeg har fått klare meninger og synspunkt om ting - som jeg før ikke har tatt stilling til engang. Det er virkelig en spennede reise dette her.

Da er hemmeligheten min avslørt; min lykkelige, store hemmelighet.

 

 Termin: 24. januar

 

 På vei: 20 uker (5 måneder) i dag!

 

Igjen til termin: 20 uker


 (20 uker på vei bilde fra google)

Velkommen skal du være

Ser frem mot høsten jeg.

Pleier ikke gjøre det. Men nå gjør jeg det.

Sommeren i år - ble annerledes. Hadde sommerfølelsen i Spania - men den forsvant så brått da vi var hjemme igjen.

Så tidelig i august ønsket jeg høsten, kaldere luft og gule blader velkommen.

Vakre ullgensere, gode jakker, skjerf og søte votter, varm hjemmelaget kakao, teppe i sofaen, tenne masse lys, krype inntil kjæresten når en fryser litt... Det er bare noe av det jeg ser frem til. Masse varme, i det kalde.

Glder du deg til høsten - eller skulle du ønske sommeren varte lenger?


Denne glemmer du ikke...

Saras nøkkel

Min siste bok som jeg nærmer meg slutten på nå - må jeg bare få anbefale deg å lese. Saras nøkkel, heter den.

Franskmennenes store, fortidde skam....

Dette vil jeg si er en viktig roman.  "Saras nøkkel" skiller seg ut idet boka tar opp en konkret hendelse som inntil nylig er blitt fortiet: 16 juli 1942 ble 13 152 jøder arrestert og innesperret på idrettsarenaen Vèl d`Hiv i hjertet av Paris. Naziokkupantene hadde beordret arrestasjonen, franske politimenn og tystere hjalp mer enn villig til. På eget initiativ arresterte franskmennene også 4115 barn. Barna ble skilt fra mødrene sine og levde under umenneskelig forhold før de ble sendt i kuvogner til Auschwitz der de ble drept. Dette har vært en så stor skam i fransk krigshistorie - at dette har blitt tiet i hjel.

"Paris, 16. juli 1942. Sara er en ti år gammel jødisk jente som er tvunget til å låse inn lillebroren sin i et skap for å gjemme han for det franske politiet. Resten av familien blir arrestert. I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond tilfeldigvis over historien om Sara og familien i forbindelse med at hun skal skrive en artikkel i anledning 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. Oppdagelsen tvinger etter hvert Julia til å stille en rekke spørsmål ved sitt eget liv. "
 


 
Boka er filmatisert; og har blitt en gripende film med Kristin Scott Thomas i hovedrollen.
Les boka - anbefales på det sterkeste!
 

En spesiell sommer

I`m back

En god stund siden sist jeg skrev her nå: sist var rett før bryllupet til Tone G. (Bilder fra dagen kommer - men har lovet Tone med å vente litt med bilder).

Sommeren har rast avgårde. Og den har vært rar på mange måter.

Tragedie på tragedie...

Naturkatastofer har rammet Norge (flom etter flom). Flommer som har feid hus og hjem, jernbanen, biler rett vekk- og forårsaket store ødeleggelser for familier - familier som har fått sommeren revet vekk.

Så har du Kiwi sjefen med to kvinner som druknet i båtulykke påTjøme.

Så kommer bomben som gikk av her i Oslo den 22. juli, etterfulgt av en tragisk massakre på Utøya som tok livet av mange unge, flotte menneskeliv. ("Alle" er så opptatt av å kalle de "auf`re" - men de var mennesker som du og jeg først og fremst). Tiden da, sto stille for hele Norge, tror jeg. Sms`r og telefoner ringte i ett "går det bra med deg?" var det første man sa. Min mamma ringte gråtende. Hun hadde akkurat passert kantinen ved regjeringsbygget (hvor hun går hver dag) minutter før det smalt. Hun var i sjokk.

Dagene som kom, var ubetydelige på en måte. Alt føltes numment ut, utrygt og tungt. Hjemme hos meg satt vi klistret til Tv (nrk, tv2 , BBC)nett Tv, Vg-nett etc. døgnet rundt. Det var rart å skulle leve som vanlig, eller finne på noe sommerkos da tragedien var på netthinnen døgnet rundt. Så går dagene, og man ser kanskje først da i en avis, at en kjenner noen som mistet livet. Og det er enda vanskeligere å skulle fortsette som normalt. Men vi vet alle at det er det vi må.

Fine sommerglimt...

Sommeren min har vært fin også - slik sommer skal være - her er noe jeg har opplevd:

* 2 bryllup har vi fått oppleve - og det var spesielt vakkert å se av mine beste venninner gifte seg.

* Min yngste onkel og tante har også fått seg en liten jente til - det er jo veldig koselig.

* Og jeg og min kjære har vært i Spania 10 dager og kost oss;

* drømt og fantasert om bryllup på stranda i Tossa de Mar.

* sett fantastiske steder, havutsikter, kjent deilige lukter, trange gater

* romantiske turer i hvit sommerkjole, hånd i hånd, deilig lakris, spill og morro

* spist noe av den beste maten jeg noengang har smakt, Can Simon, smaker som er nye....

* solt oss og badet .... jeg i min røde, nye bikini.

* late dager, saltvann, sand alle steder, lette lakener, brun hud.

Håper vi alle kan ta med oss noen gode minner fra sommeren 2011.... som var og blir en helt spesiell sommer for Norge.
 

Bryllup!!!

I dag har vært en spennende dag! Om mer spennede blir denne dagen - og denne helgen som kommer nå.

Har nettopp fikset siste innkjøp av brudesminke - og er så og si klar for bryllupet til min gode venninne Tone Gudrun. Hun gifter seg nemlig i morgen - og jeg og min samboer er invitert. Vi gleder oss til denne helgen!

Jeg har fått æren ved å style, sminke og ordne henne i morgen på hennes store dag. Sist jeg gorde dette var på gullruten i Bergen for over et år siden på "Farmen" premieren hennes.

Bilde: av stylingen til Tone G på gullruten. Nydelig jente.

Denne gangen blir looken en helt annen! Henter inspirasjon til make up fra disse bildene og ordnene under :)

* Naturlig

* Ringenes Herre

* Alver

* Glød







Hit skal jeg i sommer!

Tossa de Mar...   - og Barcelona i sommer!

Hit skal vi i sommer. I Juli tar vi 4 uker ferie - og etter bryllup nr to i beg av juli fyker vi nedover til Spania.

Hotellet vårt ligger på stranden, og vi har fått et flott rom med balkong og nydelig utsikt (kjenner eieren av hotellet).

Jeg har aldri vært her før - men samboeren min har vært her flere ganger og har så lyst å vise meg dette stedet. Hele sommeren er ikke planlagt; så mulig vi finner på en annen spontan reise i slutten av juli.



Barcelona:

Her var vi på romantisk tur i desember i fjor - og vi drar innom Barcelona i sommer også.

Jeg virkelig digger denne byen; den har så mye å by på. Vesketyver byr dessevrre denne byen også på - så denne gangen skal jeg ikke ha veske i hånda hvertfall... (ble frastjålet vesken da jeg var her sist - veeeeldig kjedelig - og Dnb sin reiseforsikring gav ingenting tilbake...).

Utenom denne kiipe episoden og at visse taxisjåfører er sleipe og later som de ikke forstår engelsk; var Barcelona en by som oste av kultur, god mat, variasjon, shopping, lukter, smaker, morsomme steder å se og mye å oppleve. Vi rakk ikke alt vi hadde lyst til å se å gjøre; så det kan vi ta igjen denne gangen.



Hva skal du i sommer?

Har du vært i Tossa de Mar?

 

Hvis jeg fikk være sola di....

Det er ikke mye som minner om sommer ute akkurat nå. Det er lummert og det regner mye.

Møtte på noen turister i stad som lurte på hvordan været ble de neste dagene; og jeg kunne ikke svare dem engang.

For jeg har ikke sjekket, er ikke så opptatt av det, har ikke lurt på det. Hvorfor? Jo, tror det er fordi jeg har sommer inne i meg. Veldig lykkefølelse som sitter i kroppen. Så sommeren er her på andre måter enn selve været ute. Sommerferie planer er nesten i boks; men ferien blir annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Gleder meg til to bryllup de neste ukene; en bestevenninne skal gifte seg med en fantastisk mann. Rett etter det flyr vi avgårde på ferie - og da er sommeren der i været også. Men foreløpig klarer jeg meg fint med lykkefølelsen inne i meg. Den kommer av mye som har skjedd siste året.

Og alle har vi noen eller noe som kan være sola våres de dager det regner ute. Så ikke vær trist om sola ute ikke synes, for det er ikke alt som er vakkert som er synlig. Eller vær sola for noen.

 

 

"Kunsten å være lykkelig

består i å gjøre sine gleder enkle"

 

      Gleden; finner du i de enkle ting rundt deg....

 

Hvis du vil le og smile litt, så spill denne sangen under....

17 mai..... Atsjoooooooo!

Det ble ikke mye feiring på meg 17 mai.

Våknet opp til to uniformerte damer som sto i hagen og spilte trompetduett for harde livet kl. 06.00.

Hvem i alle dager har kommet på den ideen der?

Full av feber og hete i kroppen, igjenklista øyner og snørrete nese og vond hals startet nok en dag. Trompetduetten var ikke midt i blinken... Hadde jeg hatt noen egg tilgjengelig - hadde det vært fristende å ha kastet det på de. Prøvde å se om det kun var meg som synes dette var irriterende - men kunne ikke skimte noen naboer. Og kjæresten min trodde det var trompetduett i drømmen, så han la så vidt merke til det. Etter to sanger forsvant de sporløst.

Så måtte jeg avlyse frokosten med mine venninner i byen - noe jeg hadde gledet meg mye til.

Jeg og kjæresten var like slått ut av pollen denne dagen - så det tok sin tid før vi overhodet kom oss ut av sengen. Ikke orket vi å dra noen steder heller - verken venner eller familie så vi noe til. Lagde en enkel frokost, så brukte jeg en evighet på å finne det mest luftige plagget jeg kunne finne i skapet; en sommerkjole. Den måtte strykes, så da var jeg like svett igjen som før jeg dusja.

Så tvang vi oss ut på ettermiddagen en tur ut for å se på livet og spise litt.

Hipp Hurra - det var 17 mai i år.


Hadde du en fin 17 mai feiring?

Råskinnet!!!!

Råskinnet....

Nå hentes straks en utrolig rå bil her (som en jente har desinget)!

Nemlig en BMW 640 cab! 

- Satser på en kjøretur senere i dag :)

Jeg har aldri vært særlig bilintressert altså. Har nesten syntes det har vært flaut å sitte på i veldig fine biler ; og slik var jeg fra liten av. Så de menn som har prøvd å "impresse" meg med fancy, dyre biler - har gitt motsatt effekt.

Da faren min kjørte meg til skolen, fotballtrening eller til venner - måtte han slippe meg av langt ifra; for jeg ville ikke vise hvor fin bil jeg satt i. Jeg syntes det var flaut at vi hadde fine biler. Helt rart. Selv når vi bodde på snobbestedet Nesøya noen år.

Jeg så vel på det som noe snobbete, jålete og søken etter status.

Faren min hadde ferrari en periode også - og den var det hvertfall pinlig å sitte på i. Alle trodde nemlig jeg var dama hans - og jeg synes tanken på at noen som helst skulle se på meg som en "golddigger med blondt flagrende hår" -  var helt forferdelig. Så jeg prøvde mest mulig å være usynlig i bilen - noe som ikke var lett i en knall gul ferrari.

Nå har jeg et litt annet syn på biler. Og for de som har jobbet hardt i livet - og har muligheten økonomisk -  fortjener en fin bil om det er det de ønsker.

Bilder fra avdukingen av bilen:





 

Er du glad i biler?

Les mer i arkivet » Desember 2013 » Desember 2012 » Oktober 2012
Camilla Tolaas

Camilla Tolaas

32, Oslo

Camilla heter jeg! Jeg er 26 år og kommer opprinnelig fra Hønefoss. Blogging er for meg givende på flere måter. Jeg har vært gjennom mye i livet på godt og vondt - og synes det er fint å dele erfaringer. Her deler jeg også glimt fra hverdagen min.

hallo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits