Det er nå gravide virkelig skal ta vare på seg selv og dermed barnet. En skal bli oppvartet som en prinsesse, beskytte barnet sitt, fylles med gode opplevelser etc.
Tiden flyr, mye skjer, og mye har skjedd siste tiden. Derfor blir det lite blogging, da det har vært ganske hektiske tider.
Roen i hverdagen skulle ha senket seg kanskje?
Dagene skulle vært bekymringsløse og stressfrie.
Opplevelsene rundt meg bare gode og behagelige.
Det er dette "gravidbøkene" forteller oss gravide nå "at vi burde ha det slik nå".
Men i den virkelige verden, kan en ikke stenge omverden og livet som går sin gang av. Og en kan heller ikke sitte i sin egen lille "gravidboble" og bare gjøre gode ting mot seg selv og barnet i magen. Selv har jeg hatt noen tøffe uker fysisk og psykisk siste månendene. Livet er uforutsigbart - og en kan ikke kontrollere hva som skjer og ikke skjer med de rundt oss. Skal ikke gå mer inn på dette her på bloggen.
Julaften var jeg 9 måneder - 36 uker akkurat.
Jeg hadde en kjempefin julaften; vi startet med god frokost her hjemme og fin julemusikk, så henting av hans sønn som skal være hos oss i jula - og videre med julestrømpe med godteri. Selv satt jeg og jobbet iherdig noen timer med scrapbooking - et fotoalbum til min kjære som var en av gavene han skulle få.
Vi pyntet oss ( jeg hadde ikke mange kjolealternativene som passet, så det gikk fort å kle seg) - og så feiret vi julaften sammen med min kjæres familie. En rolig, deilig julaften med god mat, masse fine gaver, masse latter og hygge. Julestemning har jeg ikke sett noe til dette året, men da vi kom hjem til hans foreldre - kom den på 1- 2- 3. Det var så nydelig pyntet der - jul overalt på en vakker måte. Og en slik god varme og kjærlighet, som det alltid er der når vi kommer.
Ikke lenge igjen.; under 4 uker til termin!
Alle sier jeg er så liten. At jeg ikke har stor mage, at jeg har lagt lite på meg. Det føles ikke sånn ut. Men da jeg veide meg her om dagen, fikk jeg et lite sjokk. Jeg har siste fem ukene gått ned i vekt i stedet for opp. Heldigvis forklarte legen min meg at jeg ikke trengte være bekymret for det. For livmoren og barnet vokser fint i følge svangerskapskontrollene - det er kun meg selv det går utover. Tror det har sammenheng med noen tøffe uker og lite søvn - og en del stress og bekymringer. Har altså bare gått opp 8 kg under graviditeten. Nå spiser jeg bevist vedlig godt - for nå er det viktig å få opp karbohydratlageret!
500 kalorier i timen forbrennes det under fødselen! Så det er viktig med et energilager på lur ;)
Formen min:
- For tre dager siden våknet jeg med skikkelige smerter i ribbeina. Det kjentes ut som jeg hadde fått noen skikkelige slag på den ene siden av ribbeina. Og jeg undret meg litt over om hva det kunne være. Fant jo fort ut at det er nå livmoren er på sitt høyeste; og at ribbeina presses opp og utover. Og at dette kan være vondt, og gi ribbeinsverk. Så det har jeg næ - men kun på venstre side.
- Plagsom halsbrann; blir det for ille tygger jeg en sånn halsbranntablett for gravide som funker godt.
- Ryggen er knallstiv - det kjennes ut som ryggen er som en hard "pukkel" - uten at jeg vet hvordan en pukkel kjennes ut altså. Men den er liksom i ett som en stor knute fra øverst til nederst. Tøyer ryggen og magen hver dag nå.
- Fremdeles litt leggkramper - men det har kommet seg etter jeg begynte med en hel haug av tabletter fra helsekost.
- Kroppen er litt tung nå ja, slitsomt å bøye seg, reise seg etc. Men jeg er i full action - og får hele tiden beskjed fra min kjæreste om å ro ned tempo og slappe av litt. Men det er jo så kjedelig!
- Kynnere kommer og går - det er ikke vondt. Men litt slitsomt. Magen blir knallhard, og trekker seg sammen. Kjennes litt som om magen må "på do" og vil vrenge seg litt innover.
--->bilder fra tidligere denne dagen 
